Nomada Stowarzyszenie na Rzecz Integracji Społeczeństwa WielokulturowegoNomada Association for Multicultural Society Integrationwww.nomada.info.plwww.roma.nomada.info.pl

RAPPORT : RUMENSKE ROMFOLK I WROCLAW

Wrocław, november 2013

ul. Paulińska 4/8 50 -247 Wrocław, Polandtel. +48 71 307 03 35, e-mail: nomada@nomada.info.plKRS 0000342030 NIP 8982168187

Fotografier: Tomáš Rafa.

Oversettelse: Aleksander Skard Skofterød i Anne Ødegård

COOPERATION:

Wrocław, Polen, November 2013

RUMENSKE ROMFOLK I WROCŁAW

Den 22. November 2013 finner den første utkastelsesrettsaken mellom Wroclaw kommune og de femten rumenske romfolkene som bebodde en provi-sorisk bosetning i Wroclaw sted.

Omtrent 100 mennesker fordelt på to forskjellige grupper utgjør det rumenske romfolket i Wroclaw. De bor i selvlagde bosetninger lokalisert i den forhenværende kolonihagen i Kamienskiegogata, og på en ubebodd tomta i Paprotnagata. Begge tom-tene er Wroclaw kommunes eiendom.

Majoriteten av innbyggerne i disse bosetningene kommer fra området Fargas i Brasovdistriktet i Transilvania (Romania). Som EU-borgere har disse menneskene siden 1.1.2007 hatt rett til lovlig opphold i Polen, rett til å søke arbeid, og rett til gra-tis utdanning. Som EU-borgere utenfor Schengen-samarbei-det er de forpliktet til å registrere seg innen de første tre månedene de har oppholdt seg i Polen. Men fra da man sluttet å utføre passkontroll på den polske grensen har man ikke lenger vært i stand til å stadfeste hvor lenge disse menneskene har oppholdt seg i Polen. Fraværet av registrering av beboere gjør det umulig for disse gruppene å benytte seg av lokale stønadsordninger, eller å registere seg på den lokale ar-beidsformidlingen. For å bli registrert som en innbygger må man ha lovlig ansettelse, helseforsikring, og fast bopel. De aller fleste med-lemmene av romfolket i Wroclaw har ingen av de-lene.

2

HVEM ER DE?

På starten av 1990-tallet dukket romfolket opp i polske byer. De endret konstant bosted for å unngå kontakt med myndighetene og dermed slippe å bli deportert til Romania som ulovlige innvandrere. I 1997 ble romfolket holdt til i Tarnogaj-distriktet i Wroclaw for-talt at de skulle få ta del i et støttepro-gram. I god tro satte romfolket seg på busser som det offentlige hadde satt opp og ble dermed deportert fra landet. Bosetningen deres ble revet og eiende-lene deres ble ødelagt. Som en følge ble det skapt en sterk mistillit i romfolket mot det offentlige systemet, og det finnes i dag en sterk aversjon mot å sa-marbeide med dette i romfolket.

Siden middelalderen har romfolket vært slaver i Romania. Dette slaveriet ble avskaffet i løpet av andre halvdel av attenhundretallet. De ble dermed likes-tilt med rumenske bønder og fikk fri-heten til å bevege seg fritt i landet. Det

var da den første store gruppen med romfolk ankom Polen. Etterkommerne etter denne migrasjonen er de som i dag utgjør en del av samtidens polske romfolk.

Under Ceaucescu-diktaturet ble romfolket fordrevet fra landsbygda til byene. Før fordrivelsen hadde de som regel tradisjonelle yrker (smeder, sal-makere), og etter dette kunne de jobbe i det statlige landbruket som ukvalifi-serte sesongarbeidere. Barna gikk på skolen hvor de som regel kun fullførte et par grunnleggende fag. Noen av dem endte opp i overfulle barnehjem. Etter diktaturets fall mistet romfolket sine jobber og endte opp i stadig dypere fattigdom. Fattigdomsghettoene begy-nte å dukke opp. Mange av ghettoenes innbyggere bestemte seg for å emigre-re for å finne arbeid. Noen av dem dro til Polen, og noen av disse endte opp i Wroclaw. Romfolket har vært et fritt

3

folkeslag i Romania i over et århundre, men de er fremdeles behandlet som an-nenrangsborgere. Romfolk-bosetninger ble opprettet på forskjellige steder i Wroclaw for omkring tre år siden. Før dette var romfolket delt i mindre grupper som levde adspredt i byen. De opprinnelige medlemmene av disse gruppene ankom i Wroclaw på tidlig 90-tallet. De politiske forandringene på den tiden tillot romfolket å bev-ege seg fritt mellom medlemslandene i EU. I Romania var de fremdeles bosatt i distriktene i små landsbyer. Familiene som per i dag bor i Wroclaw er etter-kommere etter:•Romungri – Romfolk med ungarsk

opphav. Lavkaste-romfolk i det ru-menske romfolk-hierarkiet.

•Kalderari – Forhenværende romfolk-elite, men nå degrad-ert. Muligens på grunn av til-pasning til den nye livsstilen.

•Cortorari – Det såkalte telt-rom-folket er en av de siste nomadiske gruppene som reiser over sommeren og bor i telt i løpet av den tiden.

Dette utgjør en blandet gruppe med flere nivåer hvor spørsmålet om opphav fremdeles er et viktig spørsmål. Dette kan lede til hierarkiske forsk-jeller såvel som interne konflikter. Å identifisere gjensidig avhengighet og relasjoner innad i romfolket basert på opphavet til hver av familiene vil i be-tydelig større grad muliggjøre kommu-nikasjonen med hele romfolket.

Romfolket i Wroclaw består av 80-100 personer. Den mindre bosetningen i Paprotnagata er bebodd av en bestemt gruppe på 20 individer. Hele gruppen er flytende, og antall medlemmer en-dres på samme måte som sammenset-ningen av deres bakgrunn. Den består av familier med flere slektsledd, med flerfoldige barn. Barn og ungdom utg-jør hele 60% av gruppen.

4

HVORDAN LEVER DE?

Det rumenske romfolket i Wro-claw bebor bosetningene som består av et knippe selvbygde hytter. Hyt-tene er laget av resirkulert materiale (tømmerstokker, dører, bølgeblikk, sponplater) som er funnet på søppel-fyllinger. Hyttene er møblert med sen-ger og komfyrer laget av metalltønner og blir brukt til både matlaging og fyring. Elektrisiteten skaffes ved bruk av aggregater. Levestandarden i disse bosetningene er utrolig lav, langt lavere enn normen. Bosetningene er slumstrøk, og kan sammenlignes med Brasils favelaer. Bosetningen i Paprot-nagata består av flere inngjerdede hytter. På grunn av sin avsidesliggen-de beliggenhet, inngjerdede område og mangel på naboer kan den nyte rela-tiv fredsomhet.

Den andre bosetningen i Ka-mienskiegogata er større og tettere befolket. Den er lokalisert i nærheten av et boligkompleks. Beboerne av dette komplekset ser åp romfolket som en plage. De lar seg plage av rotet som omgir bosetningen, de upassende må-tene avfall blir håndtert, brenningn av plastavfall, og avføring som forurens-er området. I tillegg til dette ber rom-forlket ofte sine naboer om vann, mat

og penger som er et økende problem. Det har vært tilløp til konfrontasjon-er hvor enten den ene eller den andre parten reagerer aggressivt. Følelsen av gjensidig mistillit og frykt er til stede. Et fundament for å bygge sunne sosiale relasjoner er i liten grad til stede.

I løpet av de siste par månedene har bosetningen i Kamienskiegoga-ta hatt tilgang til søppelcontainere, toaletter og vann som de har fått til-gang på ved hjelp av MOPS (Munici-pal Social Help Center). Interaksjonen mellom romfolket og MOPS-arbeidere har blitt beskrevet som problematisk av begge parter. Dette er delvis på grunn av manglende kunnskap om rettslige prosesser og inadekvat kjenskap til det polske språk hos romfolket. Et an-net problem er en manglende forsåelse av gruppens spesifisitet og mangel på kunnskap om tverrkulturelle kommu-nikasjonsferdigheter hos MOPS-repre-sentanter.

NOMADA-foreningen (forening for integrasjon av et multikulturellt samfunn) har hatt løpende kontakt med beboerne av bosetningen siden mai 2012 i samarbeid med Dom Spot-kan im. Angelusa Silesiusa act (?) for forbedring av romfolkets situasjon.

5

UTDANNING, HELSE, ARBEID

Selv om majoriteten av folk fra bosetningene i Wroclaw kan snak-ke polsk, kan de hverken lese eller skrive. Barna, som stort sett er født i Polen, mister gradvis muligheten til å kommunisere på rumensk. Det mest brukte språket blant medlemmene i felleskapet, er en av de rumenske di-alektene. Få i alderen 20-25 år har gått på barneskole før de forlot Romania. Rom-folket vil at barna deres skal få ut-dannelse i Polen. Den største hindrin-gen er frykt for involvering i rettslige prosedyrer. Foreldre er redd for å ak-septere rettslige forpliktelser, der full-føringen vil bli kontrollert og verifisert i framtiden. Et annet problem stammer fra ekstremt fattige levekår i felleska-pet. Førsteprioriteten for alle er daglig overlevelse. Siden februar 2013, deltok noen barn i skole- og førskolealder je-vnlig i informative skoleklasser, tilpas-set deres behov. Lærerne i NOMADA og DAS utvikler barnas kommunikas-

jonsevner, lærer dem å snakke, lese og skrive på Polsk og sørger for noen tim-er med generell kunnskap.

Majoriteten av rumensk rom-folk har ikke helseforsikring og deres tilgang til offentlige helsetjenester er veldig begrenset. Dårlig helse i rom-familiene er også resultatet av dårlig diett og underernæring. Bar-na utvikler seg saktere enn de burde og de voksne lider av kroniske syk-dommer. Mange av sykdommene er diagnostisert ved veldig sene stadier. Handlingene som er utført av NOMA-DA har hjulpet med å sikre tilgang til helseprogrammer for noen av felleska-pets medlemmer, spesielt for gravide kvinner (gynekologiske undersøkels-er, ivaretakelse under graviditeten) og barn (hospitalisering ved tilfeller av smittsom sykdom, vaksiner). I andre tilfeller av medisinsk assistanse, ved livstruende hendelser, er forhandlet, om mulig, av rom-folkets kontaktper-

6

soner. Felleskapet lever i ekstrem fattig-

dom. Deres hjem er provisoriske hyt-ter. De kan til enhver tid bli vist bort fra den kommunale eiendommen som de bebor ulovlig. I praksis gjør dette dem hjemløse. Uten mulighet til å skaffe rettslig hjelp, har de ingen reell sjanse for å forbedre situasjonen. Ar-beidsløshet er forårsaket av to grunn-leggende faktorer: en er oppfattelsen av rom-folket gjennom negativt for-sterkede stereotyper, den andre er deres kompliserte rettslige status. På toppen av det hele, mangler rom-folket basiskunnskap om deres rettigheter og ansvar som EU-borgere. Hoved-kilden for inntekt er tigging. Tiggerne er vanligvis kvinner og barn. Mennene samler søppel, og er ansvarlige for rep-arasjoner og forbedringer rundt boste-det; hyttene og utstyret. Tradisjonelle arbeidsområder er metallarbeid, spesi-elt laging av metallovner. Ovnene er håndlaget fra metalltønner, og er hov-edkilden for oppvarming ved bostedet. Dette håndarbeidet holder gradvis på

å forsvinne, på grunn av manglende verktøy. Til tross for en ivrighet etter å skaffe seg jobb, er det veldig uvanlig for et medlem av rom-folket å finne jobb, ikke engang sesongarbeid. I de fleste tilfeller er rom-folket ansatt for å gjøre enkle jobber i noen få timer av ganger. Lønna er stort sett utilstrekkelig i for-hold til mengde arbeid.

Majoriteten av rettslige inngrep som involverer innbyggerne ved boset-ningene, har med foreldrerettigheter eller tigging å gjøre. Sakene er ført fram av rom-folkets familiekontak-ter. Dette har blitt en nødvendighet på grunn av rom-folkets manglende kunnskap om språket og rettslige prosedyrer. Det har også vært tilfeller der offisielle tjenestemenn har over-steget deres makt i rom-saker.

Wroclaw Familierett har hatt flere tilfeller med foreldrerettigheter. Over de siste to årene har det vært to hen-delser der barn har blitt tatt bort fra sine foreldre permanent, på grunn av ekstrem fattigdom.

HVA GJØR MAN?

8

Siden deres ankomst i Polen (for noen har det vært 20 år), har rom-folket levd i eksklusjon. Ekskluderingen er opprettholdt og forsterket på to nivå. Det er tilstedeværende en negativ stereotyp om rom-folket i det polske samfunnet, som leder til fordommer og mistro. Det er også stor mangel på kunnskap om rom-folket, om deres rettigheter og forpliktelser som utenlandske innbyggere i Polen. Absolutt mangel på en kobling til rettssystemet sammen med økonomisk eksk-ludering, gjør prosessen med sosial integrering ekstremt vanskelig. Mangel på offentlig debatt, å snu et blindt øye og et døvt øre til saken om rom-folket som minoritetsgruppe i Polen resulterer i en negativ holdning fra det polske samfun-net mot folkegruppen. Det er avgjørende å ta administrative beslutninger og in-trodusere offisielle prosedyrer, som tillater kontinuerlig hjelp.

Umiddelbart:• Hjelpe menn å få jobber – å ansette bare et eneste familiemedlem vil få kvin-

nene bort fra gata. Det vil også gi en helseforsikring til familien.• Hjelpe med formell registrering av bosted – det vil legge til rette for prosessen

med å få seg jobb og å bruke sosiale tilbud.• Hjelpe med å finne permanent bosted – oppfyller elementære behov og tillater

videre utvikling.• Formalisere familie-kontaktperson – dette er høyt anbefalt av medlemmene i

NOMADA, som rapporterer stor suksess med innføring av denne løsningen ved rom-samfunn over de siste to årene.

Langsiktig:• Foreta yrkesrettede kurs for menn og kvinner• Foreta språkkurs (polsk og rumensk)• Utdanne i helse og ernæring• Forberede barn på å delta på skole og førskole• Forberede skole og førskole for tilpasning av disse barna• Foreta sosiale kampanjer i Wroclaw (og andre byer) – det er viktig å jobbe med

den ekskluderte gruppen samt den mottakende gruppen.

9

Suksess kan oppnås hvis tre avgjørende vilkår kan bli møtt.

1.Alledeberørteparteneburdebli involvert i dialogen. Dette inkluderer lokale og nasjonale autoriteter, sosiale assosiasjoner og organisasjoner og mot-takerne – rom-samfunnet. Samarbeid er avgjørende gjennom planleggingen og gjennomføringen av prosjektene. Man kan ikke glemme det «mottakende fell-eskapet» gjennom prosessen. Det burde bli informert, utdannet og snakket til.

2.Deternødvendigåintegrereaktiviteteroghandlingersominvolvererforskjelligeaspekterav livet tildenmottakendegruppen.De viktigste problemstillingene ved sysselsetting, utdanning, bosituasjon og helse burde være hovedmålene. Om innsatsen er rettet kun mot ett av disse områdene, vil det sjelden resultere i permanente positive resultater.

3.Partnerskap blant gruppene burde bli skapt både vertikalt og hori-sontalt.Alle de berørte partene burde bli involvert i en administrerende pro-sess. Samarbeid mellom lokale, nasjonale og EU-autoriteter, aktivister, friville, eksperter og rom-folket selv, gir en god sjanse for å skape genuin, langvarig forbedring

Vi vet allerede at i stor-skala, langvarige og fra toppen-og-ned-programmer og ikke virker. Fokuset burde skiftes til initiativer nedenfra, og organisasjoner som er i direkte kontakt med rom-folket. Denne tilnærmelsen tillater umiddel-bar evaluering av effektiviteten av en gitt handling og utbedring av eventuelle feil. Mens man samhandler med felleskapet, burde man stå i mot fristelsen å foreta noen handlinger som leder til assimilasjon (forbudt ved polsk lov). Målet burde være å finne en løsning som tillater rom-folket å beholde deres identitet og funks-jon effektiv innenfor samfunnet. Det er sannsynligvis mest rasjonelt for Wroclaw og andre byer å lære fra erfaringer fra andre land (og byer) som har hatt suksess i å introdusere programmer for samarbeid med rom-folket. Både forfatterne og folk involvert i disse hjelpeprosjektene understreker sterkt viktigheten ved sa-marbeid mellom offisielle autoriteter, tjenestemenn, hjelpeinstitusjoner og ik-ke-statlige organisasjoner samt mottakerne av hjelpen selv.

KILDER

GOD PRAKSIS

10

1. Storbritannia – multikulturell utdanning er obligatorisk fag ved skoler.2. Spania – regulering ved ubetinget rett til oppholdelse for EU-borgere. De eneste

kravene for registrering er identitetsbevis og bekreftelse av nasjonstilhørighet.3. Spania (Cordoba) – Utdanning som er organisert for barn, mens deres mødre er

opptatt med tigging.4. Spania (Katalonia) – Den Omfattende Planen for Gitano-folket i Katalonia

(PIPG), har et årlig budsjett på 3,5 millioner Euro.5. Frankrike (Cesson) – Autoritetene har gitt land for oppholdelse for familier som

sender barn til skole på jevn basis.6. Italia (Piza) – Autoritetene gir rom-folket lov til å leve på tradisjonelt vis innenfor

utpekte områder. Vilkårene for oppholdelse på kommunal grunn har blitt etablert i form av skriftlig kontrakt. En familie-assistent har blitt introdusert.

7. Slovakia – Et konstruksjon/beboer-prosjekt har blitt introdusert der medlemmer fra rom-felleskapet har blitt introdusert. Under konstruksjonen blir resirkulerte materialer brukt. Bortsett fra en direkte forbedring i levekår, har prosjektet en enorm utdanningsverdi.

• SytuacjaobywateliUniinarodowościromskiej,przemieszczającychsięiosiedlającychsięwinnychpaństwachczłonkowskich–sprawozdaniaAgencjiPrawPodstawowychUniiEuropejskiej:http://fra.europa.eu/sites/default/files/fra_uploads/1100-roma-movement-infosheet_pl.pdf http://fra.europa.eu/sites/default/files/fra_uploads/627-Memo-Roma-movement091109_pl.pdf

• RomaandTravellerInclusioninEurope.Greenquestionsandanswers,red.KatiPietarinen:http://www.gef.eu/fileadmin/user_upload/Publications/GEF-1011_Roma_inclusion_final_for_web.pdf

• CyganiewRumunii(zdziejówtematuwwiekachXV-XIX),EwaKocój,PawełLechowski:http://www.tpr.pl/post/310/ewa-kocj-pawe-lechowski-cyganie-w-rumunii-z-dziejw-tematu-wwiekachxv-xix/

• KwestiaromskawpolitycepaństwEuropyŚrodkowejiWschodniej,red.T.Szyszlak,PROM• Informacje na temat pracy Stowarzyszenia NOMADA na rzecz i ze społecznością Romów rumuńs-

kich we Wrocławiu znajdziecie Państwo na stronie: www.roma.nomada.info.pl

Nomada Stowarzyszenie na Rzecz Integracji Społeczeństwa WielokulturowegoNomada Association for Multicultural Society Integrationwww.nomada.info.plwww.roma.nomada.info.pl

RAPPORT : RUMENSKE ROMFOLK I WROCLAW

Wrocław, november 2013

ul. Paulińska 4/8 50 -247 Wrocław, Polandtel. +48 71 307 03 35, e-mail: nomada@nomada.info.plKRS 0000342030 NIP 8982168187

Fotografier: Tomáš Rafa.

Oversettelse: Aleksander Skard Skofterød i Anne Ødegård

COOPERATION: