N A T U R OG KULTUR bdquo - Iky laquo - mdash iv imdashraquoraquo 73

v YTT fiJQampZK TtframpSfcfetPT HVORDAN SKAL VI FORSVARE HUMANIORA At 3 fio 11 Perspektiver fra USA iquestiquestg pound ^ ~ )

Toril Moi torildukeedu S 2^3gt mdash iquestgamp Professor Literature Program Duke University

Norsk debatt om humaniora er forskjellig fra den amerikanske I USA er begrepet knyttet til et dannelsesideal som ikkiacute har tradisjoner i hoslashyere utdanning i Norge Hva kan vi laeligre av den amerikanske forstaringelsen av humaniora Humanister boslashr forsvare universitetet bygge allianser med kolleger i andre fag og vise konkret hvilken kunn-skap og verdier humanistiske fag staringr for Humanistisk forskning er personlig forsk-ning Programstyring er ikke alltid det beste1

BEVILGNINGENE TIL HUMANIORA utgjoslashr bare tre prosent av Norges forskningsraringds totale budsjett Tekniske og naturvitenskapelige fag faringr over 60 prosent (Lindgren 2011 4) Humanistiske studier i Norge ekspanderte etter Hoslashgskolereformen i 1994 men naring garingr studenttallene tilbake Noen humanistiske studier legges ned Den norske situasjonen er ikke enestaringende Saeligrlig godt kjent er situasjonen i Storbritannia takket vaeligre Stefan CoUinis kritikk av kravet om at humanistisk forskning skal ha direkte og rask laquoimpactraquo (effekt paringvirkning) utenfor akademia (Collini 2009) I USA har National Endowment for the Humanities (NEH) faringtt sine smaring bevilgninger nedskaringret med en tredjedel siden 1994 De enorme budsjettene til National Institutes of Health (NIH) og National Scien-ce Foundation (NSF) er derimot blitt mer enn fordoblet (Jaschik 2011)

I denne artikkelen skal jeg legge fram noen av forutsetningene for diskusjonen av humaniora i USA En forstaringelse av den historiske og institusjonelle situasjonen som gir mening til den amerikanske debatten om humaniora hjelper oss til aring se klarere baringde hva vi kan laeligre av USA og hva som er spesifikt for norske forhold

Humanioras betydninger Ordet humaniora er latin og betyr det som har med mennesket aring gjoslashre For mange hoslash-res det ganske abstrakt og fremmed ut I motsetning til det amerikanske laquohumanitiesraquo skaper det norske laquohumanioraraquo ikke spesielt sterke assosiasjoner til menneskelighet el-ler menneskekjaeligrlighet Ordet har heller ingen lang tradisjon i norsk spraringkbruk Da jeg dro til Bergen for aring studere filologi ved Det historisk-filosofiske fakultet i 1971 var det ingen som snakket om aring studere laquohumanioraraquo Naringr kom ordet egentlig inn i alminnelig norsk spraringkbruk Fredrik Thue som var generoslashs nok til aring forske litt paring saken fortalte meg at i Norge ble ordet lenge bare brukt i latinske titler som for eksempel i NAVFs aringr-bok Humaniora Norvegica laquoDen foslashrste norske boktittel der ordet humaniora forekom-mer er faktisk NAVFs humaniora-utredning fra 1974raquo (epost 26 januar 2011)

At ordet foslashrst kommer i gjengs bruk via en offentlig utredning faringr meg til aring tro at i denne sammenhengen er ordet en oversettelse av det amerikanske humanities som

274 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 3 2 O

hadde vaeligrt gjenstand for mange amerikanske utredninger i etterkrigstiden Alt i 19 bestilte president Truman rapporten laquoHigher education for American democrac Nye rapporter kom i 1964 og i 1980 (se kap 6iHarpham 2011) I februar 2011 blec kunngjort at det snart kommer eacuten til Kongressen har bedt The American Acader of Arts and Sciences om aring nedsette en komiteacute som skal svare paring sposlashrsmaringlet om hvil ti tiltak landet foslashrst og fremst boslashr garing inn for for aring laquomaintain national excellence in t humanities and social scientific scholarship and educationraquo (American Academy Arts and Sciences 2011) Alle disse komiteene bygger paring en grunntanke om at hurr niora er en vesentlig del av en form for utdannelse som ikke bare har gjort amerika ske universiteter verdensledende i innovasjon nytenking og kreativitet men so ogsaring styrker demokratiet ved aring utdanne velinformerte borgere med kritisk sans ( Alexander og Warner 2010)

Den norske debatten om humaniora handler ikke om demokrati og kreativitet I kevel har norsk og amerikansk forstaringelse av humaniora felles roslashtter Begge foslashlger t) kerne i aring dele kunnskap i tre store felt naturvitenskaper samfunnsvitenskaper lt laquoaringndsvitenskaperraquo (Geisteswissenschaften) Begge tradisjonene er ogsaring inspirert av d tyske idealet om at universiteter skal drive med spesialisert forskning Her maring en lik vel merke seg at amerikanerne ikke bruker ordet laquovitenskapraquo om humanistisk fors ning I USA er humanister alltid scholars (laeligrde) aldri saacuteentists I motsetning til Tys land og Norge har USA dessuten holdt fast paring et ideal om allmenndannelse | universitetsnivaring I mellomkrigstiden utviklet universitetet i Chicago et epokegjoslashrenc allmenndannende pensum for den firearingrige bachelorgraden samtidig som doktorgr den ble gjort til et intensivt forskningsorientert studium I denne utdanningsmodelk er det vanlig aring diskutere humanities baringde i forbindelse med en viss type forskning og e viss type pedagogikk Men denne doble modellen finnes ikke i andre vestlige land

Et engelskspraringklig land som Storbritannia har tradisjonelt ikke hatt noe begre om humanities i det hele tatt I Oxford fantes det tradisjonelt en motsetning melloi litterae humaniores studiet av det sekulaeligre (klassiske spraringk og tekster) og teologi soi ble kalt Divinity Min elektroniske utgave av Oxford English Dictionary fra 2009 forkl rer at i flertall brukes ordet humanity som et uttrykk for det en kan kalle renessansi humanistisk laeligrdom og litteratur (latin gresk grammatikk retorikk poetikk)

I Frankrike er begrepet sciences humaines - vitenskapene om mennesket - veleta lert Dette begrepet er bredere enn det amerikanske og betyr laquoalt som har med mer nesket aring gjoslashreraquo Dermed inkluderer det arkeologi geografi jus sosiologi og antrc pologi i tillegg til historie filosofi litteraturvitenskap osv Den franske inndelinge fremhever dermed motsetningen mellom laquoharderaquo naturvitenskaper og laquomykeraquo mer neskevitenskaper

I Norge defineres humaniora stort sett som en rekke spesialiserte universitetsfag Paring sposlashrsmaringlet om hva som holder disse fagene sammen svarer nordmenn vanligvi at humaniora er laquofortolkningsvitenskaperraquo eller som fag som har med tekst og teksl lesning aring gjoslashre (Oslashyen Muumlftuumloglu og Birkeland 2011 Asdal et al 2008) I USA villi dette vaeligre en ufullstendig definisjon Amerikanerne legger nemlig ogsaring stor vekt p

NATUR OG KULTUR 275

at humanistiske fag handler om mening og verdier og at humanister forsoslashker aring forstaring enkeltmenneskets erfaringer i historien Dessuten inkluderer mange amerikanere ut-oslashvende og skjoslashnne kunster arts) i humaniora-begrepet Selvsagt har slike definisjo-ner uklare grenser Teologi jus politisk teori og historie har alle en fot paring humanis-tisk terreng Men viktigst av alt fra et amerikansk perspektiv er sammenhengen mellom humanities og idealet om en liberal arts-utdannelse

Et amerikansk utdanningsideal sammenhengen mellom Liberal Arts og Htimanities Hoslashsten 2010 la statsuniversitetet SUNY-Albany ned fransk russisk italiensk klassisk og teatervitenskap Dette skapte stor brudulje Presidenten ved Harvard Drew Gil-pin Faust understreket at Harvard fremdeles satset paring humanistiske fag (Cooper 2010) Dette fikk mange til aring bekymre seg over at humaniora vil bli reservert for rike privatuniversiteter noe som ble oppfattet som urettferdig og som en trussel mot fri-het og demokrati I dette argumentet ligger det en tese om at humaniora er et ame-rikansk samfunnsgode en essensiell del av det som kalles en liberal arts-utdannelse som ikke maring forbeholdes en privilegert elite baringde fordi kunnskap om spraringk kunst litteratur filosofi og saring videre er et gode i seg selv og fordi mange mener at det nett-opp er denne utdanningen som har gjort Amerika stort

Hva er en liberal arts-utdannelse Det finnes ikke noen god norsk oversettelse I USA er liberal arts en firearingrig utdannelse som foslashrer fram til bachelorgraden11 de to foslashrste aringrene maring alle studere et bredt utvalg av fag Det er ikke uvanlig aring se krav om at studenter skal innom litteratur spraringk filosofi historie statsvitenskap og natur-vitenskaper De beryktete kulturkrigene paring 1980-tallet hadde roslashtter i radikal uenig-het om hvilket pensum et liberal arts-college skulle tilby klassikere eller poststruktu-ralistisk teori Shakespeare eller Hollywood

Liberai arts-tradisjonen bygger paring det tyske idealet om Bildung eller dannelse (Bak denne tradisjonen skimter vi ogsaring sporene av de klassiske trivium og quadrivium) Amerikanske universiteter tar sikte paring aring forme karakteren til studentene aring hjelpe dem til aring utvikle kreativitet og evnen til sympati og forstaringelse Viktigst av alt er evnen til kritisk tenkning Trening av det aktivt utforskende kritiske intellektet er ett av de erklaeligrte maringlene for en utdanning som stolt tar sikte paring aring gjoslashre studentene til aktive deltakere i den demokratiske prosessen (Kritisk tenkning i denne forstand er ikke noslashdvendigvis det samme som vitenskapskritikk)3 Liberal arts-idealet legger derfor stor vekt paring undervisning laeligrerens oppgave er ikke bare aring formidle kunnskap men aring inkarnere en viss - nysgjerrig kritisk etisk forsvarlig - holdning til kunnskap

Naringr det gjelder bachelor-utdanningen sverger ogsaring store universiteter til liberal arts-idealet Mitt eget universitet presenterer seg slik laquoDuke Universitys mission is to provide a liberal education for our undergraduates This means we empower our stu-dents to find their own academic paths by teaching them to reason and to empathize in unprecedented waysraquo (Duke University 2011) Et norsk universitet ville aldri finne paring aring inkludere opplaeligring i medfoslashlelse som del av sin kjerneoppgave Ut fra et liberal arts-ideal er dette derimot helt naturlig

276 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32

De to siste aringrene velger studentene en fordypning [major] som ofte bestaringr i kurs og ogsaring kan omfatte en liten avhandling (Ved Duke tar studentene fire e fem kurs per semester) Selv om valget av fordypning kan vaeligre avgjoslashrende for ni yrkesvalg er hovedformaringlet med denne utdannelsen aring gi studentene bred allme dannelse og innsikt i arbeid paring relativt hoslashyt nivaring innenfor ett fag Fordi bachelorccedil den ikke tradisjonelt har vaeligrt yrkesforberedende oppstaringr det en skarp motsetn mellom college (de foslashrste fire aringrene) og professional school (profesjonsutdanning) Ei bachelorgraden begynner amerikanerne nemlig paring skolen de garingr paring law school b ness school medical school eller driver med doktorgradsstudier (graduate school)

Arbeidsgivere rekrutterer studenter fra humanistiske fag ut fra en tanke om at har gode allmennkunnskaper og store kritiske evner og dermed lett kan tilegne det noslashdvendige for aring beherske en jobb enten den er i naeligringslivet statsadministra nen eller private organisasjoner Akkurat denne holdningen er naring under sterk deh i USA Det er kommet ut dusinvis av boslashker som argumenterer for eller mot liberal a idealet Finanskrisen har foslashrt til at mange ikke lenger synes de har raringd til aring beta dyre dommer (enten pengene kommer fra private lommer eller fra skattebetaler for at ungdommen skal bli allmenndannet Amerikansk ungdom trenger mer m nyttig utdanning hevder mange

Nussbaum og Fish to amerikanske forsvar for humaniora Martha Nussbaum tar opp denne kritikken i sitt mye omtalte forsvar for huma ora Not for profit Why democracy needs the humanities Boka bygger helt og fullt liberai arts-idealet som Nussbaum paring typisk amerikansk vis forbinder med et pec gogisk ideal om aktiv laeligring og utvikling av kritisk sans Hun tar ogsaring for gitt opplaeligring i skapende eller utoslashvende kunst er en selvfoslashlgelig del av en humanisti utdanning

En liberal education handler ikke om passiv laeligring av fakta skriver Nussbaum mi om laquochallenging the mind to become active competent and thoughtfully critical a complex worldraquo (Nussbaum 201018) Studiet av estetiske uttrykk skjerper den k tiske sansen og forhindrer ensretting Demokratiske samfunn trenger humanior kunst og litteratur fordi de former evner som er helt noslashdvendige for borgere i et d mokrati Dette gjelder blant annet evnene til aring tenke klart om politiske sposlashrsmi vurdere politiske ledere kritisk anerkjenne andre borgere som mennesker med lil rettigheter foslashle omsorg for andres liv og se ens egen nasjon som en del av en kon plisert verdensorden (se Nussbaum 2010 25-26)

Nussbaum forklarer aldri hvorfor frie klarttenkende individer noslashdvendigvis v bli demokratisk innstilte borgere Ayn Rand trodde ogsaring at hun forsvarte originala og individets frihet Blir vi virkelig flinkere til aring forstaring andre og til aring vise omsorg fe varingre medmennesker ved aring lese litteratur og studere kunst Men dersom en leser de som en oppdatert oversikt over liberal arts-idealet er Nussbaums bok eksemplarisk

Det finnes andre maringter aring forsvare humaniora paring I sin reaksjon paring nedskjaeligringen ved SUNY-Albany paringpekte den kjente litteratur- og jusprofessoren Stanley Fish at dei

NATUR OG KULTUR 277

som kriteriene er produktivitet og effektivitet kan humaniora rett og slett ikke vin-ne laquoWhat can you say to the tax-payer who asks What good does a program in By-zantine art do me Nothingraquo (Fish 2010a) I en oppfoslashlgingsartikkel staket han ut et helt annet forsvar for humaniora enn Nussbaum Aring be humaniora om aring vise at de er samfunnsnyttige og loslashnnsomme er aring stille feil sposlashrsmaringl hevder Fish laquoThe right question is how do you - that is your program of research and teaching - fit into what we are supposed to be doing as a universityraquo (Fish 2010b)

For en gangs skyld er jeg enigjned min tidligere kollega For aring forsvare humaniora maring vi forsvare det humanister driver med i forhold til selve ideen om hva et univer-sitet er og hva det skal staring for Historisk har universitetet vaeligrt den eneste institusjo-nen som har hegnet om idealet om aringpen og uhildet soslashken etter kunnskap uten hen-syn til profittmotiver politisk korrekthet eller forbigaringende popularitet Utfordringen for universitetene i dag er aring finne ut hvordan de skal klare aring holde fast paring denne opp-gaven i en situasjon der makthavere og marked i stadig stoslashrre grad oslashnsker aring legge rammene for hva bevilgningene skal brukes til Aring stoslashtte universitetet som uavhengig institusjon er aring stoslashtte humaniora

Kan humanister bygge allianser paring universitetet Som nedskjaeligringene i Norge og USA viser er humanistiske fag under press ogsaring paring universitetet Humanister kan ikke ta for gitt at andre forskere forstaringr hva de driver med De maring bygge allianser med kolleger fra andre fag De maring overbevise dem om at humanistisk undervisning og forskning er viktig og relevant i forhold til hva univer-sitetet staringr for Men denne oppgaven er ikke enkel for forskjellige disipliner har ofte helt forskjellige kriterier for hva som skal regnes som god forskning

Den fransk-amerikanske sosiologen Michegravele Lamont har skrevet en tankevekken-de bok om hvilke kriterier amerikanske akademikere bruker til aring vurdere forskning F How professors think Inside the curious world of academic judgment studerte hun for-handlingene som foregikk i tverrfaglige komiteer for prestisjetunge forskningssti-pend (Lamont 2009) Lamont delte forskerne i tre grupper humanister historikere og samfunnsvitere (naturvitere var ikke representert) Det viste seg at humanister utelukkende bruker forstaringelsesbaserte (laquocomprehensiveraquo) og konstruktivistiske krite-rier for aring vurdere forskning mens samfunnsvitere ogsaring vurderer soslashknader ut fra po-sitivistiske og utilitaristiske kriterier Historikere inntar en mellomstilling (for en mer utfoslashrlig redegjoslashrelse se Lamont 2009 57-58)

Lamont viser at humanister faringr problemer naringr de skal legitimere sin forskning i forhold til samfunnsvitere som vurderer ut fra den positivistiske modellen Men pro-blemene ble overvunnet naringr humanistene klarte aring mobilisere tverrfaglig stoslashtte det vil si naringr forskere fra andre fag innenfor og utenfor humaniora hjalp til med aring forklare premissene for prosjektet som skulle vurderes Den stygge andungen i tverrfaglig vurdering viste seg aring vaeligre filosofi Filosofene klarte stort sett ikke aring skrive forsknings-prosjekt som andre enn filosofer kunne forstaring noe som gjorde at de fikk uforholds-messig faring stipender

278 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

Humanister vil altsaring vinne paring aring formidle de grunnleggende premissene for forsk-ningen sin saring klart som mulig foslashrst til andre humanister saring til andre akademikere og dernest til et videre publikum Men samtidig laeligrer vi av Lamont at det ikke nytter aring be forskere om aring legitimere seg paring premisser som staringr fagfeltene deres helt fremmed Humanistisk forskning kan aldri tilfredsstille positivistiske kvalitetskriterier Fagfelte-ne selv bestemmer kriteriene for hva som skal gjelde som fremragende forskning En forskers jobb er foslashrst og fremst aring drive med god forskning paring sitt felt Dette tjener ogsaring universitetet best baringde paring kort og langt sikt

Nyttig utdanning og samfunnsrelevant forskning I Norge finnes det ingen utdanningsinstitusjoner paring universitetsnivaring som bygger paring liberal arts-idealet Vi har institusjonalisert et annet ideal nemlig tanken om at alle studier etter videregaringende skole skal foslashre til relevant arbeid Dermed havner hu-manistiske fag i en situasjon der disse studiene konstant maring bevise at de er matnyt-tige Denne situasjonen gjoslashr det umulig aring forsvare humaniora i Norge ved aring snakke om dannelse og forming av karakteren uten aring hoslashres ut som en gammeldags skjoslashnn-aringnd4

I Norge handler debatten om humaniora verken om karakterforming dannelse og demokrati eller om hva et universitet er men om forskning og bevilgninger til forskning (Den handler ogsaring om om hva universitetet kan gjoslashre for aring skaffe studen-ter paring humanistiske fag gode utsikter til relevant jobb men det er et sposlashrsmaringl som ville kreve en egen artikkel) Debatten om forskning foregaringr dessuten innenfor en ramme der store deler av forskningsmidlene fordeles gjennom langsiktige sentral-styrte programmer Til og med det som kalles fri prosjektstoslashtte er ikke stoslashtte til en-keltpersoners personlige prosjekt men til forskergrupper stoslashttet av institusjoner (Forskningsraringdet 20 H a)

I Norge maring humanister derfor legitimere seg paring forskningsbyraringkratenes premis-ser Forskningsraringdets nasjonale strategi for humanistisk forskning fra 2008 har som overordnet maringl aring laquobidra til aring synliggjoslashre den samfunnsmessige betydningen av huma-nistisk forskningraquo Nytteperspektivet er ogsaring viktig laquoDet er nettopp ved aring integrere humanistiske perspektiver i sosial og teknologisk innovasjon at samfunnet kan faring nyt-te av den humanistiske forskningenraquo skriver byraringkratene Humanister maring innse at fagene deres har stort laquoubrukt potensial som maring settes i spill for at synligheten kan styrkesraquo Humanistene maring fornye seg kaste seg ut i laquonettverkstiltakraquo og laquoinnova-sjonsprosesserraquo og laquodelta paring nye arenaerraquo fijr aring laquomoslashte viktige kunnskapsbehov fra samfunns- og naeligringslivraquo Dette vil foslashre til laquoanvendelse av humanistisk forskning og synliggjoslashring av humanioras samfunnsrelevansraquo (Forskningsraringdet 2008)

Jeg liker ikke dette spraringket Det er sjelloslashst anonymt og abstrakt Det bygger ikke paring spraringket forskere bruker naringr de snakker fag Dermed blir det vanskelig for forsker-ne aring begripe hva det er byraringkratene vil de skal gjoslashre I verste fall kan dette oppleves som et Kafka-aktig mareritt der humanister foslashler at de er anklaget for noe men at de aldri klarer aring finne ut hva anklagen garingr ut paring

NATUR OG KULTUR 279

Kravene om samfunnsrelevans og nytte i den nasjonale strategien har naring foslashrt til oppretningen av SAMKUL et nytt program styrt av Forskningsraringdet SAMKUL er kort for laquosamfunnets kulturelle forutsetningerraquo Programmet legger opp til at huma-nistisk forskning skal framskaffe et nytt laquokunnskapsgrunnlag for samfunnsmessi-ge veivalgraquo som lederne av SAMKUL-prosjektet Tor Lunde Larsen og Jon Holm skriver i Aftenposten (Larsen og Holm 2011) Problemet er at saring lenge programmet insisterer paring at laquosamfunnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo er det overord-nete problemet som skal belyses vil det i praksis utelukke mye viktig og interes-sant humanistisk forskning Kriteriene for hva som er laquosamfunnsrelevantraquo forsk-ning er nemlig ikke alltid de samme som fagenes egne kriterier for god forskning

laquoSamfunnsutviklingenraquo er rett og slett ikke noe hovedemne for de fleste humanis-tiske fag (Derimot er det en utmerket beskrivelse av hva samfunnsvitere er opptatt av) Slik jeg leser de korte tekstene som foreligger paring SAMKULS nettsider vil felt som kulturteori religion historie og anvendt etikk finne det enklere aring tilpasse sine krite-rier for kvalitet til utlysningen enn for eksempel estetiske fag (Forskningsraringdet 201 ib) Forskere opptatt av fortidens kunst og kultur (egyptologi Caravaggio Shake-speare) eller av sposlashrsmaringl i analytisk filosofi kan faring problemer med aring vise at de har noe aring si om laquosamtidens veivalgraquo Det er jo i og for seg greit et tematisk spesifikt program har ikke noe ansvar for aring fremme alle humanistiske disipliner Sposlashrsmaringlet er om dette er bevisst politikk

Jeg er ikke mot laquosamfunnsrelevantraquo og laquonyttigraquo forskning Jeg er mot kravet om at dette skal vaeligre de eneste verdiene som humanistiske forskere maring legitimere seg i for-hold til Jeg forstaringr utmerket godt at det garingr an aring oppfinne mer eller-mindre overbe-visende forbindelser mellom et hvilket som helst prosjekt og noe saring vagt som laquosam-funnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo Men hvorfor skal humanister maringtte gjoslashre noe slikt for aring ha sjanse til aring faring forskningsmidler

Idealet maring vaeligre at et program som SAMKUL trekker til seg gode prosjekter som na-turlig faller inn under prosjektets formaringl samtidig som Forskningsraringdet og universi-tetene soslashrger for at det finnes mange andre muligheter for forskningsfinansiering for fremragende prosjekter som ikke gjoslashr det

Individuelle prosjekter eller programstyring Om doslashmmekraften og det personlige usA-baserte humanister har ofte fortalt meg hvor forbauset de er over de store euro-peiske forskningsprogrammene De oppfatter denne maringten aring organisere humanis-tisk forskning paring som et lite gjennomtenkt forsoslashk paring aring etterape arbeidsformene til naturvitenskapene I USA soslashker individuelle forskere hovedsakelig om forskningssti-pend for individuelle prosjekter (Unntakene fra denne regelen er store edisjons- og utgivelsesprosjekter visse typer databaserte prosjekter osv)

Tanken i USA er at det humanister trenger mest av alt for aring skape god forskning er tid til aring skrive Amerikanske forskere faringr prestisje av aring faring stipend fra Guggenheim- el-ler Rockefeller-stiftelsene fra NEH eller fra National Humanities Center De enkelte universitetene stoslashtter ogsaring individuelle humanister med forskningsfri og prosjekt-

280 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OI

midler Det finnes selvsagt programsatsinger ogsaring i USA stiftelser og sentre har tem aringr eller reserverer noen stipender for spesifikke fagfelt eller emner Men selv innenfc en slik ramme er soslashknadsprosessen personlig og individuell Vekten legges baringde p prosjektets kvalitet og soslashkerens evne til aring gjennomfoslashre prosjektet noe som vanligvi maringles ut fra produktivitet I USA ville det vaeligre utenkelig aring tildele midler til en forske eller postdoktorkandidat uten foslashrst aring studere hans eller hennes cv inngaringende

Naringr det gjelder humanistisk forskning virker denne individualismen utrolig pro duktivt Grunnen er at humanistisk forskning bygger paring doslashmmekraften slik Kant for stod den Doslashmmekraften maring utoslashves av det enkelte subjektet som deretter forsoslashkei aring vise andre hva han eller hun har sett eller forstaringtt Dermed blir humanistisk forsk-ning avhengig av forskersubjektet av det personlige perspektivet til den enkelte fors-keren paring en helt annen maringte enn forskning innenfor andre disipliner I de fleste hu-manistiske prosjekter er det umulig aring delegere forskningsarbeidet til assistenter for kunst og litteratur og filosofi er ikke laquodataraquo i samfunnsvitenskapelig forstand men noe som den enkelte forskeren selv maring tilegne seg Om jeg vil skrive om Platon kan jeg ikke la en assistent lese Platon for meg Derimot kan det vaeligre nyttig aring diskutere Platon med assistenter studenter og kolleger som ogsaring har lest ham Det er nettopp denne forskjellen mellom humaniora og andre kunnskapsformer som den amerikans-ke distinksjonen mellom laquoscholarsraquo og laquoscientistsraquo fanger opp

Siden uSA-basert forskning fremdeles ligger i den internasjonale forskningsfronten innenfor humaniora er det ikke utenkelig at den amerikanske premieringen av en-keltprosjekter og enkeltpersoner faktisk har noe for seg Av dette foslashlger at dersom stoslashrsteparten av forskningsmidlene for humanister knyttes til programmer definert av byraringkrater risikerer vi aring undergrave den individuelle kreativiteten som er helt av-gjoslashrende for god humanistisk forskning

Den viktige boken er fremdeles gullstandarden innenfor humanistisk forskning Innenfor humanistiske fag har en avgjoslashrende artikkel sjelden like stor innflytelse som en avgjoslashrende bok Nesten alle amerikanske humanistiske forskningsstipend forut-setter at resultatet paring langt sikt skal bli en bok skrevet av den enkelte forskeren Nors-ke humanister boslashr oppmuntres til aring gjoslashre det samme (tellekantsystemet som ikke forstaringr hvor stor forskjell det er paring en vesentlig bok og en vesentlig artikkel innenfor humaniora oppmuntrer ikke til bokproduksjon) Det vanligste resultatet av pro-gramstyrte europeiske prosjekter ser ut til aring vaeligre den kollektive artikkelsamlingen Men uansett hvor god den er er en artikkel i en antologi ikke like arbeidskrevende som en serioslashs og gjennomtenkt bok Problemet er at det tar saring lang tid og krever saring mye energi aring skrive en god humanistisk bok at en rett og slett ikke kan holde det ut dersom en ikke har et dypt personlig engasjement i emnet Dermed kan kravet om aring tilpasse forskningen ril et eksternt definert program komme i konflikt med kravet om aring prestere noe paring hoslashyt internasjonalt nivaring

Dersom en vil styrke humanistisk forskning i Norge kan en oppmuntre til stoslashrre individuell kreativitet ved aring oslashke bevilgningene til frie individuelle prosjekter Der-som humaniora virkelig bare faringr tre prosent av forskningsmidlene i Norge kan en be-

NATUR OG KULTUR 281

gynne med aring oslashke satsen til fem prosent og bruke de to nye prosentene paring aring gi forsk-ningstid og nettverksmidler til enkeltpersoner ut fra en vurdering som omfatter baringde prosjektet og personens kvalifikasjoner for aring gjennomfoslashre det Dette vil gjoslashre det mulig for ambisioslashse humanister aring satse paring prosjekter de selv brenner for i forvissning om at de har en reell sjanse til aring faring jobbe med et emne som virkelig betyr noe for dem

Humanioras verdier Aring forsvare humaniora er aring forsvare de verdiene og den kunnskapen disse fagene staringr for Humanister er ikke paring jakt etter naturlover ei heller forsoslashker de aring sparing om frem-tidens kulturgang (Ejlert Loslashvborg var tydeligvis samfunnsviter) Humanister er opp-tatt av ideer verdier tekster og historie De jobber blant annet med litteratur film spraringk kunst kultur historie filosofi Dette er emner mange nordmenn har et sterkt og personlig forhold til (noe de ikke noslashdvendigvis har til et abstrakt latinsk begrep som laquohumanioraraquo)

Humanister maring ikke vaeligre redde for aring si at det finnes andre verdier enn loslashnnsom-het nytte og samfunnsrelevans Om jeg skal doslashmme etter norske media setter nord-menn ogsaring pris paring mange andre verdier frihet helse lykke kulturell identitet este-tiske erfaringer (boslashker film konserter museer) familien barna selvutfoldelse opplevelsen av aring gjoslashre noe viktig for andre suksess (forstaringtt som opplevelsen av aring kla-re noe faring noe til) og opplevelsen av aring bli anerkjent av andre

Sosiologen Paringl Veiden mener at humaniora boslashr vaeligre stolte av sin unyttighet laquoEr ikke humanioras hovedbegrunnelse et rikere livraquo sposlashr han laquoHumanister kan med stor styrke vektlegge den unyttige skjoslashnnhet og den gode innsikt som ikke har for-bindelse til organisasjon og orden bare til den enkeltes moralraquo (Veiden 2011 235-236) Han understreker ogsaring humanioras kritiske potensial nettopp fordi disse fage-ne representerer ideacutemessige historiske etiske og estetiske verdier blir de en perma-nent kritikk av markedsoslashkonomiens logikk Veidens lovende forsvar for humaniora minner om Martha Nussbaums Problemet er at han alt i utgangspunktet aksepterer nyttekriteriet (aring forsvare unyttighet er ikke det samme som aring bryte med kriteriet) For aring forsvare humaniora effektivt maring vi ogsaring foreslaring nye kriterier Vi maring understreke at den kunnskapen og de ferdighetene humaniora bidrar med faktisk er av verdi for samfunnet ikke fordi de alltid forklarer laquosamfunnsutviklingenraquo eller fordi de alltid gir oss kunnskap vi trenger for aring leve (selv om de av og til gjoslashr det ogsaring) men fordi humanistisk kunnskap hjelper oss til aring forstaring de kulturtradisjonene som har formet oss Uten humanistisk forskning kan vi ikke forstaring varingr egen historie og identitet

De humanistiske fagene holder liv i kunnskapen om menneskets kultur mennes-kets uttrykk og ytringer og menneskets verdier og normer gjennom tidene Disse fa-gene sposlashr hvordan vi skal forstaring menneskers uttrykk og tegn og de materielle spore-ne etter en forsvunnet kultur Humanistisk forskning tar opp grunnleggende sposlashrsmaringl om eksistens bevissthet erfaring mening og verdier Den handler som of-test om individet heller enn om gruppen eller staten Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker Hvordan har disse verdiene endret seg over

282 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

tid og i forskjellige typer samfunn Hvilke verdier har mennesker vaeligrt villige til aring kjempe og doslash for Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommen-de generasjoner Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen samfunnet livsformene verdiene og om hva kunst er Hvordan vil vi bli forstaringtt som enkelt-mennesker som gruppe som nasjon Hvilke faktorer har formet varingr identitet Hvil-ke myter og ideologier bygger vi opp om oss selv om nasjonen om verdensordenen

Dette er humanistiske sposlashrsmaringl og det finnes ikke noe samfunn som ikke til sy-vende og sist maring forholde seg til dem Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart paring slike sposlashrsmaringl gjennom tidene Humaniora gir oss varingr histo-riske hukommelse varingr bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hu-maniora er et samfunns selvrefleksjon og ettertenksomhet Uten humaniora vil sam-funnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesloslashst byraringkratisk teknokrati der ingen lenger sposlashr om enkeltmenneskets erfaringer eller bekymrer seg om verdier estetisk erfaring og mening Aring forsvare humaniora er aring forsvare et ideal om et samfunn

Noter 1 Jeg takker Cathrine Holst for invitasjonen til aring holde foredrag for Vitenskapsteoretisk seminar

Geir Arne Moi og Christine Hamm ga nyttige innspill Jeg er takknemlig for at Petter Aaslestad leste forelesningsutkastet paring kort varsel Selvsagt er han ikke ansvarlig for noen av meningene mine En helt spesiell takk til Fredrik Thue som forsket paring ordet humaniora paring mine vegne

2 For en norsk fremstilling av liberal arts-idealet se Hagrvet 2009 3 Elvebakk paringpeker at Dannelsesutvalget legger en norsk tradisjon for laquovitenskapsfilosofi og ar-

gumentasjonsteoriraquo til det amerikanske liberal am-idealet (Elvebakk 2010 101) 4 Hagrvet skriver at karakterforming er laquoet helt glemt felt i debatten om hoslashyere utdanning (ikke

minst i Norge)raquo (Hagrvet 2009 n) Se ogsaring Mangset 2010

Litteratur Alexander L og Warner M R (2010) Brev 27 september Hentet 29052011 fra http

wwwhumanitiescommissionorgaboutCommissionlettersaspx American Academy of Arts and Sciences (2011) Pressemelding Hentet 290511 fra http

wwwamacadorgnewspress ReleaseContentaspxi= 128 Asdal K Berge K L Gammelgaard K Gundersen T R Jordheim H Rem T og Tennesson

J L (2008) Tekst og historie aring lese tekster historisk Oslo Universitetsforlaget Collini S (2009) laquoImpact on humanitiesraquo The Times Literary Supplement 13 november Hentet

28052011 fra htrpentertainmenttimesonlinecouktolarts_and_entertainmentthe_tls article69i5986ece

Cooper R K (2010) laquoU Albanys Philips defends cuts US educators fear loss of the humanitiesraquo The Business Journal 18 oktober Hentet 29052011 fra httpwwwbizjournalscomalbany stories201010 i8story3html

Duke University (2011) Mission statement Hentet 29052011 fra httpwwwadmissionsduke edujumpacademicsour_p hilosophyhtml

NATUR OG KULTUR 275

at humanistiske fag handler om mening og verdier og at humanister forsoslashker aring forstaring enkeltmenneskets erfaringer i historien Dessuten inkluderer mange amerikanere ut-oslashvende og skjoslashnne kunster arts) i humaniora-begrepet Selvsagt har slike definisjo-ner uklare grenser Teologi jus politisk teori og historie har alle en fot paring humanis-tisk terreng Men viktigst av alt fra et amerikansk perspektiv er sammenhengen mellom humanities og idealet om en liberal arts-utdannelse

Et amerikansk utdanningsideal sammenhengen mellom Liberal Arts og Htimanities Hoslashsten 2010 la statsuniversitetet SUNY-Albany ned fransk russisk italiensk klassisk og teatervitenskap Dette skapte stor brudulje Presidenten ved Harvard Drew Gil-pin Faust understreket at Harvard fremdeles satset paring humanistiske fag (Cooper 2010) Dette fikk mange til aring bekymre seg over at humaniora vil bli reservert for rike privatuniversiteter noe som ble oppfattet som urettferdig og som en trussel mot fri-het og demokrati I dette argumentet ligger det en tese om at humaniora er et ame-rikansk samfunnsgode en essensiell del av det som kalles en liberal arts-utdannelse som ikke maring forbeholdes en privilegert elite baringde fordi kunnskap om spraringk kunst litteratur filosofi og saring videre er et gode i seg selv og fordi mange mener at det nett-opp er denne utdanningen som har gjort Amerika stort

Hva er en liberal arts-utdannelse Det finnes ikke noen god norsk oversettelse I USA er liberal arts en firearingrig utdannelse som foslashrer fram til bachelorgraden11 de to foslashrste aringrene maring alle studere et bredt utvalg av fag Det er ikke uvanlig aring se krav om at studenter skal innom litteratur spraringk filosofi historie statsvitenskap og natur-vitenskaper De beryktete kulturkrigene paring 1980-tallet hadde roslashtter i radikal uenig-het om hvilket pensum et liberal arts-college skulle tilby klassikere eller poststruktu-ralistisk teori Shakespeare eller Hollywood

Liberai arts-tradisjonen bygger paring det tyske idealet om Bildung eller dannelse (Bak denne tradisjonen skimter vi ogsaring sporene av de klassiske trivium og quadrivium) Amerikanske universiteter tar sikte paring aring forme karakteren til studentene aring hjelpe dem til aring utvikle kreativitet og evnen til sympati og forstaringelse Viktigst av alt er evnen til kritisk tenkning Trening av det aktivt utforskende kritiske intellektet er ett av de erklaeligrte maringlene for en utdanning som stolt tar sikte paring aring gjoslashre studentene til aktive deltakere i den demokratiske prosessen (Kritisk tenkning i denne forstand er ikke noslashdvendigvis det samme som vitenskapskritikk)3 Liberal arts-idealet legger derfor stor vekt paring undervisning laeligrerens oppgave er ikke bare aring formidle kunnskap men aring inkarnere en viss - nysgjerrig kritisk etisk forsvarlig - holdning til kunnskap

Naringr det gjelder bachelor-utdanningen sverger ogsaring store universiteter til liberal arts-idealet Mitt eget universitet presenterer seg slik laquoDuke Universitys mission is to provide a liberal education for our undergraduates This means we empower our stu-dents to find their own academic paths by teaching them to reason and to empathize in unprecedented waysraquo (Duke University 2011) Et norsk universitet ville aldri finne paring aring inkludere opplaeligring i medfoslashlelse som del av sin kjerneoppgave Ut fra et liberal arts-ideal er dette derimot helt naturlig

276 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32

De to siste aringrene velger studentene en fordypning [major] som ofte bestaringr i kurs og ogsaring kan omfatte en liten avhandling (Ved Duke tar studentene fire e fem kurs per semester) Selv om valget av fordypning kan vaeligre avgjoslashrende for ni yrkesvalg er hovedformaringlet med denne utdannelsen aring gi studentene bred allme dannelse og innsikt i arbeid paring relativt hoslashyt nivaring innenfor ett fag Fordi bachelorccedil den ikke tradisjonelt har vaeligrt yrkesforberedende oppstaringr det en skarp motsetn mellom college (de foslashrste fire aringrene) og professional school (profesjonsutdanning) Ei bachelorgraden begynner amerikanerne nemlig paring skolen de garingr paring law school b ness school medical school eller driver med doktorgradsstudier (graduate school)

Arbeidsgivere rekrutterer studenter fra humanistiske fag ut fra en tanke om at har gode allmennkunnskaper og store kritiske evner og dermed lett kan tilegne det noslashdvendige for aring beherske en jobb enten den er i naeligringslivet statsadministra nen eller private organisasjoner Akkurat denne holdningen er naring under sterk deh i USA Det er kommet ut dusinvis av boslashker som argumenterer for eller mot liberal a idealet Finanskrisen har foslashrt til at mange ikke lenger synes de har raringd til aring beta dyre dommer (enten pengene kommer fra private lommer eller fra skattebetaler for at ungdommen skal bli allmenndannet Amerikansk ungdom trenger mer m nyttig utdanning hevder mange

Nussbaum og Fish to amerikanske forsvar for humaniora Martha Nussbaum tar opp denne kritikken i sitt mye omtalte forsvar for huma ora Not for profit Why democracy needs the humanities Boka bygger helt og fullt liberai arts-idealet som Nussbaum paring typisk amerikansk vis forbinder med et pec gogisk ideal om aktiv laeligring og utvikling av kritisk sans Hun tar ogsaring for gitt opplaeligring i skapende eller utoslashvende kunst er en selvfoslashlgelig del av en humanisti utdanning

En liberal education handler ikke om passiv laeligring av fakta skriver Nussbaum mi om laquochallenging the mind to become active competent and thoughtfully critical a complex worldraquo (Nussbaum 201018) Studiet av estetiske uttrykk skjerper den k tiske sansen og forhindrer ensretting Demokratiske samfunn trenger humanior kunst og litteratur fordi de former evner som er helt noslashdvendige for borgere i et d mokrati Dette gjelder blant annet evnene til aring tenke klart om politiske sposlashrsmi vurdere politiske ledere kritisk anerkjenne andre borgere som mennesker med lil rettigheter foslashle omsorg for andres liv og se ens egen nasjon som en del av en kon plisert verdensorden (se Nussbaum 2010 25-26)

Nussbaum forklarer aldri hvorfor frie klarttenkende individer noslashdvendigvis v bli demokratisk innstilte borgere Ayn Rand trodde ogsaring at hun forsvarte originala og individets frihet Blir vi virkelig flinkere til aring forstaring andre og til aring vise omsorg fe varingre medmennesker ved aring lese litteratur og studere kunst Men dersom en leser de som en oppdatert oversikt over liberal arts-idealet er Nussbaums bok eksemplarisk

Det finnes andre maringter aring forsvare humaniora paring I sin reaksjon paring nedskjaeligringen ved SUNY-Albany paringpekte den kjente litteratur- og jusprofessoren Stanley Fish at dei

NATUR OG KULTUR 277

som kriteriene er produktivitet og effektivitet kan humaniora rett og slett ikke vin-ne laquoWhat can you say to the tax-payer who asks What good does a program in By-zantine art do me Nothingraquo (Fish 2010a) I en oppfoslashlgingsartikkel staket han ut et helt annet forsvar for humaniora enn Nussbaum Aring be humaniora om aring vise at de er samfunnsnyttige og loslashnnsomme er aring stille feil sposlashrsmaringl hevder Fish laquoThe right question is how do you - that is your program of research and teaching - fit into what we are supposed to be doing as a universityraquo (Fish 2010b)

For en gangs skyld er jeg enigjned min tidligere kollega For aring forsvare humaniora maring vi forsvare det humanister driver med i forhold til selve ideen om hva et univer-sitet er og hva det skal staring for Historisk har universitetet vaeligrt den eneste institusjo-nen som har hegnet om idealet om aringpen og uhildet soslashken etter kunnskap uten hen-syn til profittmotiver politisk korrekthet eller forbigaringende popularitet Utfordringen for universitetene i dag er aring finne ut hvordan de skal klare aring holde fast paring denne opp-gaven i en situasjon der makthavere og marked i stadig stoslashrre grad oslashnsker aring legge rammene for hva bevilgningene skal brukes til Aring stoslashtte universitetet som uavhengig institusjon er aring stoslashtte humaniora

Kan humanister bygge allianser paring universitetet Som nedskjaeligringene i Norge og USA viser er humanistiske fag under press ogsaring paring universitetet Humanister kan ikke ta for gitt at andre forskere forstaringr hva de driver med De maring bygge allianser med kolleger fra andre fag De maring overbevise dem om at humanistisk undervisning og forskning er viktig og relevant i forhold til hva univer-sitetet staringr for Men denne oppgaven er ikke enkel for forskjellige disipliner har ofte helt forskjellige kriterier for hva som skal regnes som god forskning

Den fransk-amerikanske sosiologen Michegravele Lamont har skrevet en tankevekken-de bok om hvilke kriterier amerikanske akademikere bruker til aring vurdere forskning F How professors think Inside the curious world of academic judgment studerte hun for-handlingene som foregikk i tverrfaglige komiteer for prestisjetunge forskningssti-pend (Lamont 2009) Lamont delte forskerne i tre grupper humanister historikere og samfunnsvitere (naturvitere var ikke representert) Det viste seg at humanister utelukkende bruker forstaringelsesbaserte (laquocomprehensiveraquo) og konstruktivistiske krite-rier for aring vurdere forskning mens samfunnsvitere ogsaring vurderer soslashknader ut fra po-sitivistiske og utilitaristiske kriterier Historikere inntar en mellomstilling (for en mer utfoslashrlig redegjoslashrelse se Lamont 2009 57-58)

Lamont viser at humanister faringr problemer naringr de skal legitimere sin forskning i forhold til samfunnsvitere som vurderer ut fra den positivistiske modellen Men pro-blemene ble overvunnet naringr humanistene klarte aring mobilisere tverrfaglig stoslashtte det vil si naringr forskere fra andre fag innenfor og utenfor humaniora hjalp til med aring forklare premissene for prosjektet som skulle vurderes Den stygge andungen i tverrfaglig vurdering viste seg aring vaeligre filosofi Filosofene klarte stort sett ikke aring skrive forsknings-prosjekt som andre enn filosofer kunne forstaring noe som gjorde at de fikk uforholds-messig faring stipender

278 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

Humanister vil altsaring vinne paring aring formidle de grunnleggende premissene for forsk-ningen sin saring klart som mulig foslashrst til andre humanister saring til andre akademikere og dernest til et videre publikum Men samtidig laeligrer vi av Lamont at det ikke nytter aring be forskere om aring legitimere seg paring premisser som staringr fagfeltene deres helt fremmed Humanistisk forskning kan aldri tilfredsstille positivistiske kvalitetskriterier Fagfelte-ne selv bestemmer kriteriene for hva som skal gjelde som fremragende forskning En forskers jobb er foslashrst og fremst aring drive med god forskning paring sitt felt Dette tjener ogsaring universitetet best baringde paring kort og langt sikt

Nyttig utdanning og samfunnsrelevant forskning I Norge finnes det ingen utdanningsinstitusjoner paring universitetsnivaring som bygger paring liberal arts-idealet Vi har institusjonalisert et annet ideal nemlig tanken om at alle studier etter videregaringende skole skal foslashre til relevant arbeid Dermed havner hu-manistiske fag i en situasjon der disse studiene konstant maring bevise at de er matnyt-tige Denne situasjonen gjoslashr det umulig aring forsvare humaniora i Norge ved aring snakke om dannelse og forming av karakteren uten aring hoslashres ut som en gammeldags skjoslashnn-aringnd4

I Norge handler debatten om humaniora verken om karakterforming dannelse og demokrati eller om hva et universitet er men om forskning og bevilgninger til forskning (Den handler ogsaring om om hva universitetet kan gjoslashre for aring skaffe studen-ter paring humanistiske fag gode utsikter til relevant jobb men det er et sposlashrsmaringl som ville kreve en egen artikkel) Debatten om forskning foregaringr dessuten innenfor en ramme der store deler av forskningsmidlene fordeles gjennom langsiktige sentral-styrte programmer Til og med det som kalles fri prosjektstoslashtte er ikke stoslashtte til en-keltpersoners personlige prosjekt men til forskergrupper stoslashttet av institusjoner (Forskningsraringdet 20 H a)

I Norge maring humanister derfor legitimere seg paring forskningsbyraringkratenes premis-ser Forskningsraringdets nasjonale strategi for humanistisk forskning fra 2008 har som overordnet maringl aring laquobidra til aring synliggjoslashre den samfunnsmessige betydningen av huma-nistisk forskningraquo Nytteperspektivet er ogsaring viktig laquoDet er nettopp ved aring integrere humanistiske perspektiver i sosial og teknologisk innovasjon at samfunnet kan faring nyt-te av den humanistiske forskningenraquo skriver byraringkratene Humanister maring innse at fagene deres har stort laquoubrukt potensial som maring settes i spill for at synligheten kan styrkesraquo Humanistene maring fornye seg kaste seg ut i laquonettverkstiltakraquo og laquoinnova-sjonsprosesserraquo og laquodelta paring nye arenaerraquo fijr aring laquomoslashte viktige kunnskapsbehov fra samfunns- og naeligringslivraquo Dette vil foslashre til laquoanvendelse av humanistisk forskning og synliggjoslashring av humanioras samfunnsrelevansraquo (Forskningsraringdet 2008)

Jeg liker ikke dette spraringket Det er sjelloslashst anonymt og abstrakt Det bygger ikke paring spraringket forskere bruker naringr de snakker fag Dermed blir det vanskelig for forsker-ne aring begripe hva det er byraringkratene vil de skal gjoslashre I verste fall kan dette oppleves som et Kafka-aktig mareritt der humanister foslashler at de er anklaget for noe men at de aldri klarer aring finne ut hva anklagen garingr ut paring

NATUR OG KULTUR 279

Kravene om samfunnsrelevans og nytte i den nasjonale strategien har naring foslashrt til oppretningen av SAMKUL et nytt program styrt av Forskningsraringdet SAMKUL er kort for laquosamfunnets kulturelle forutsetningerraquo Programmet legger opp til at huma-nistisk forskning skal framskaffe et nytt laquokunnskapsgrunnlag for samfunnsmessi-ge veivalgraquo som lederne av SAMKUL-prosjektet Tor Lunde Larsen og Jon Holm skriver i Aftenposten (Larsen og Holm 2011) Problemet er at saring lenge programmet insisterer paring at laquosamfunnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo er det overord-nete problemet som skal belyses vil det i praksis utelukke mye viktig og interes-sant humanistisk forskning Kriteriene for hva som er laquosamfunnsrelevantraquo forsk-ning er nemlig ikke alltid de samme som fagenes egne kriterier for god forskning

laquoSamfunnsutviklingenraquo er rett og slett ikke noe hovedemne for de fleste humanis-tiske fag (Derimot er det en utmerket beskrivelse av hva samfunnsvitere er opptatt av) Slik jeg leser de korte tekstene som foreligger paring SAMKULS nettsider vil felt som kulturteori religion historie og anvendt etikk finne det enklere aring tilpasse sine krite-rier for kvalitet til utlysningen enn for eksempel estetiske fag (Forskningsraringdet 201 ib) Forskere opptatt av fortidens kunst og kultur (egyptologi Caravaggio Shake-speare) eller av sposlashrsmaringl i analytisk filosofi kan faring problemer med aring vise at de har noe aring si om laquosamtidens veivalgraquo Det er jo i og for seg greit et tematisk spesifikt program har ikke noe ansvar for aring fremme alle humanistiske disipliner Sposlashrsmaringlet er om dette er bevisst politikk

Jeg er ikke mot laquosamfunnsrelevantraquo og laquonyttigraquo forskning Jeg er mot kravet om at dette skal vaeligre de eneste verdiene som humanistiske forskere maring legitimere seg i for-hold til Jeg forstaringr utmerket godt at det garingr an aring oppfinne mer eller-mindre overbe-visende forbindelser mellom et hvilket som helst prosjekt og noe saring vagt som laquosam-funnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo Men hvorfor skal humanister maringtte gjoslashre noe slikt for aring ha sjanse til aring faring forskningsmidler

Idealet maring vaeligre at et program som SAMKUL trekker til seg gode prosjekter som na-turlig faller inn under prosjektets formaringl samtidig som Forskningsraringdet og universi-tetene soslashrger for at det finnes mange andre muligheter for forskningsfinansiering for fremragende prosjekter som ikke gjoslashr det

Individuelle prosjekter eller programstyring Om doslashmmekraften og det personlige usA-baserte humanister har ofte fortalt meg hvor forbauset de er over de store euro-peiske forskningsprogrammene De oppfatter denne maringten aring organisere humanis-tisk forskning paring som et lite gjennomtenkt forsoslashk paring aring etterape arbeidsformene til naturvitenskapene I USA soslashker individuelle forskere hovedsakelig om forskningssti-pend for individuelle prosjekter (Unntakene fra denne regelen er store edisjons- og utgivelsesprosjekter visse typer databaserte prosjekter osv)

Tanken i USA er at det humanister trenger mest av alt for aring skape god forskning er tid til aring skrive Amerikanske forskere faringr prestisje av aring faring stipend fra Guggenheim- el-ler Rockefeller-stiftelsene fra NEH eller fra National Humanities Center De enkelte universitetene stoslashtter ogsaring individuelle humanister med forskningsfri og prosjekt-

280 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OI

midler Det finnes selvsagt programsatsinger ogsaring i USA stiftelser og sentre har tem aringr eller reserverer noen stipender for spesifikke fagfelt eller emner Men selv innenfc en slik ramme er soslashknadsprosessen personlig og individuell Vekten legges baringde p prosjektets kvalitet og soslashkerens evne til aring gjennomfoslashre prosjektet noe som vanligvi maringles ut fra produktivitet I USA ville det vaeligre utenkelig aring tildele midler til en forske eller postdoktorkandidat uten foslashrst aring studere hans eller hennes cv inngaringende

Naringr det gjelder humanistisk forskning virker denne individualismen utrolig pro duktivt Grunnen er at humanistisk forskning bygger paring doslashmmekraften slik Kant for stod den Doslashmmekraften maring utoslashves av det enkelte subjektet som deretter forsoslashkei aring vise andre hva han eller hun har sett eller forstaringtt Dermed blir humanistisk forsk-ning avhengig av forskersubjektet av det personlige perspektivet til den enkelte fors-keren paring en helt annen maringte enn forskning innenfor andre disipliner I de fleste hu-manistiske prosjekter er det umulig aring delegere forskningsarbeidet til assistenter for kunst og litteratur og filosofi er ikke laquodataraquo i samfunnsvitenskapelig forstand men noe som den enkelte forskeren selv maring tilegne seg Om jeg vil skrive om Platon kan jeg ikke la en assistent lese Platon for meg Derimot kan det vaeligre nyttig aring diskutere Platon med assistenter studenter og kolleger som ogsaring har lest ham Det er nettopp denne forskjellen mellom humaniora og andre kunnskapsformer som den amerikans-ke distinksjonen mellom laquoscholarsraquo og laquoscientistsraquo fanger opp

Siden uSA-basert forskning fremdeles ligger i den internasjonale forskningsfronten innenfor humaniora er det ikke utenkelig at den amerikanske premieringen av en-keltprosjekter og enkeltpersoner faktisk har noe for seg Av dette foslashlger at dersom stoslashrsteparten av forskningsmidlene for humanister knyttes til programmer definert av byraringkrater risikerer vi aring undergrave den individuelle kreativiteten som er helt av-gjoslashrende for god humanistisk forskning

Den viktige boken er fremdeles gullstandarden innenfor humanistisk forskning Innenfor humanistiske fag har en avgjoslashrende artikkel sjelden like stor innflytelse som en avgjoslashrende bok Nesten alle amerikanske humanistiske forskningsstipend forut-setter at resultatet paring langt sikt skal bli en bok skrevet av den enkelte forskeren Nors-ke humanister boslashr oppmuntres til aring gjoslashre det samme (tellekantsystemet som ikke forstaringr hvor stor forskjell det er paring en vesentlig bok og en vesentlig artikkel innenfor humaniora oppmuntrer ikke til bokproduksjon) Det vanligste resultatet av pro-gramstyrte europeiske prosjekter ser ut til aring vaeligre den kollektive artikkelsamlingen Men uansett hvor god den er er en artikkel i en antologi ikke like arbeidskrevende som en serioslashs og gjennomtenkt bok Problemet er at det tar saring lang tid og krever saring mye energi aring skrive en god humanistisk bok at en rett og slett ikke kan holde det ut dersom en ikke har et dypt personlig engasjement i emnet Dermed kan kravet om aring tilpasse forskningen ril et eksternt definert program komme i konflikt med kravet om aring prestere noe paring hoslashyt internasjonalt nivaring

Dersom en vil styrke humanistisk forskning i Norge kan en oppmuntre til stoslashrre individuell kreativitet ved aring oslashke bevilgningene til frie individuelle prosjekter Der-som humaniora virkelig bare faringr tre prosent av forskningsmidlene i Norge kan en be-

NATUR OG KULTUR 281

gynne med aring oslashke satsen til fem prosent og bruke de to nye prosentene paring aring gi forsk-ningstid og nettverksmidler til enkeltpersoner ut fra en vurdering som omfatter baringde prosjektet og personens kvalifikasjoner for aring gjennomfoslashre det Dette vil gjoslashre det mulig for ambisioslashse humanister aring satse paring prosjekter de selv brenner for i forvissning om at de har en reell sjanse til aring faring jobbe med et emne som virkelig betyr noe for dem

Humanioras verdier Aring forsvare humaniora er aring forsvare de verdiene og den kunnskapen disse fagene staringr for Humanister er ikke paring jakt etter naturlover ei heller forsoslashker de aring sparing om frem-tidens kulturgang (Ejlert Loslashvborg var tydeligvis samfunnsviter) Humanister er opp-tatt av ideer verdier tekster og historie De jobber blant annet med litteratur film spraringk kunst kultur historie filosofi Dette er emner mange nordmenn har et sterkt og personlig forhold til (noe de ikke noslashdvendigvis har til et abstrakt latinsk begrep som laquohumanioraraquo)

Humanister maring ikke vaeligre redde for aring si at det finnes andre verdier enn loslashnnsom-het nytte og samfunnsrelevans Om jeg skal doslashmme etter norske media setter nord-menn ogsaring pris paring mange andre verdier frihet helse lykke kulturell identitet este-tiske erfaringer (boslashker film konserter museer) familien barna selvutfoldelse opplevelsen av aring gjoslashre noe viktig for andre suksess (forstaringtt som opplevelsen av aring kla-re noe faring noe til) og opplevelsen av aring bli anerkjent av andre

Sosiologen Paringl Veiden mener at humaniora boslashr vaeligre stolte av sin unyttighet laquoEr ikke humanioras hovedbegrunnelse et rikere livraquo sposlashr han laquoHumanister kan med stor styrke vektlegge den unyttige skjoslashnnhet og den gode innsikt som ikke har for-bindelse til organisasjon og orden bare til den enkeltes moralraquo (Veiden 2011 235-236) Han understreker ogsaring humanioras kritiske potensial nettopp fordi disse fage-ne representerer ideacutemessige historiske etiske og estetiske verdier blir de en perma-nent kritikk av markedsoslashkonomiens logikk Veidens lovende forsvar for humaniora minner om Martha Nussbaums Problemet er at han alt i utgangspunktet aksepterer nyttekriteriet (aring forsvare unyttighet er ikke det samme som aring bryte med kriteriet) For aring forsvare humaniora effektivt maring vi ogsaring foreslaring nye kriterier Vi maring understreke at den kunnskapen og de ferdighetene humaniora bidrar med faktisk er av verdi for samfunnet ikke fordi de alltid forklarer laquosamfunnsutviklingenraquo eller fordi de alltid gir oss kunnskap vi trenger for aring leve (selv om de av og til gjoslashr det ogsaring) men fordi humanistisk kunnskap hjelper oss til aring forstaring de kulturtradisjonene som har formet oss Uten humanistisk forskning kan vi ikke forstaring varingr egen historie og identitet

De humanistiske fagene holder liv i kunnskapen om menneskets kultur mennes-kets uttrykk og ytringer og menneskets verdier og normer gjennom tidene Disse fa-gene sposlashr hvordan vi skal forstaring menneskers uttrykk og tegn og de materielle spore-ne etter en forsvunnet kultur Humanistisk forskning tar opp grunnleggende sposlashrsmaringl om eksistens bevissthet erfaring mening og verdier Den handler som of-test om individet heller enn om gruppen eller staten Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker Hvordan har disse verdiene endret seg over

282 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

tid og i forskjellige typer samfunn Hvilke verdier har mennesker vaeligrt villige til aring kjempe og doslash for Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommen-de generasjoner Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen samfunnet livsformene verdiene og om hva kunst er Hvordan vil vi bli forstaringtt som enkelt-mennesker som gruppe som nasjon Hvilke faktorer har formet varingr identitet Hvil-ke myter og ideologier bygger vi opp om oss selv om nasjonen om verdensordenen

Dette er humanistiske sposlashrsmaringl og det finnes ikke noe samfunn som ikke til sy-vende og sist maring forholde seg til dem Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart paring slike sposlashrsmaringl gjennom tidene Humaniora gir oss varingr histo-riske hukommelse varingr bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hu-maniora er et samfunns selvrefleksjon og ettertenksomhet Uten humaniora vil sam-funnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesloslashst byraringkratisk teknokrati der ingen lenger sposlashr om enkeltmenneskets erfaringer eller bekymrer seg om verdier estetisk erfaring og mening Aring forsvare humaniora er aring forsvare et ideal om et samfunn

Noter 1 Jeg takker Cathrine Holst for invitasjonen til aring holde foredrag for Vitenskapsteoretisk seminar

Geir Arne Moi og Christine Hamm ga nyttige innspill Jeg er takknemlig for at Petter Aaslestad leste forelesningsutkastet paring kort varsel Selvsagt er han ikke ansvarlig for noen av meningene mine En helt spesiell takk til Fredrik Thue som forsket paring ordet humaniora paring mine vegne

2 For en norsk fremstilling av liberal arts-idealet se Hagrvet 2009 3 Elvebakk paringpeker at Dannelsesutvalget legger en norsk tradisjon for laquovitenskapsfilosofi og ar-

gumentasjonsteoriraquo til det amerikanske liberal am-idealet (Elvebakk 2010 101) 4 Hagrvet skriver at karakterforming er laquoet helt glemt felt i debatten om hoslashyere utdanning (ikke

minst i Norge)raquo (Hagrvet 2009 n) Se ogsaring Mangset 2010

Litteratur Alexander L og Warner M R (2010) Brev 27 september Hentet 29052011 fra http

wwwhumanitiescommissionorgaboutCommissionlettersaspx American Academy of Arts and Sciences (2011) Pressemelding Hentet 290511 fra http

wwwamacadorgnewspress ReleaseContentaspxi= 128 Asdal K Berge K L Gammelgaard K Gundersen T R Jordheim H Rem T og Tennesson

J L (2008) Tekst og historie aring lese tekster historisk Oslo Universitetsforlaget Collini S (2009) laquoImpact on humanitiesraquo The Times Literary Supplement 13 november Hentet

28052011 fra htrpentertainmenttimesonlinecouktolarts_and_entertainmentthe_tls article69i5986ece

Cooper R K (2010) laquoU Albanys Philips defends cuts US educators fear loss of the humanitiesraquo The Business Journal 18 oktober Hentet 29052011 fra httpwwwbizjournalscomalbany stories201010 i8story3html

Duke University (2011) Mission statement Hentet 29052011 fra httpwwwadmissionsduke edujumpacademicsour_p hilosophyhtml

276 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32

De to siste aringrene velger studentene en fordypning [major] som ofte bestaringr i kurs og ogsaring kan omfatte en liten avhandling (Ved Duke tar studentene fire e fem kurs per semester) Selv om valget av fordypning kan vaeligre avgjoslashrende for ni yrkesvalg er hovedformaringlet med denne utdannelsen aring gi studentene bred allme dannelse og innsikt i arbeid paring relativt hoslashyt nivaring innenfor ett fag Fordi bachelorccedil den ikke tradisjonelt har vaeligrt yrkesforberedende oppstaringr det en skarp motsetn mellom college (de foslashrste fire aringrene) og professional school (profesjonsutdanning) Ei bachelorgraden begynner amerikanerne nemlig paring skolen de garingr paring law school b ness school medical school eller driver med doktorgradsstudier (graduate school)

Arbeidsgivere rekrutterer studenter fra humanistiske fag ut fra en tanke om at har gode allmennkunnskaper og store kritiske evner og dermed lett kan tilegne det noslashdvendige for aring beherske en jobb enten den er i naeligringslivet statsadministra nen eller private organisasjoner Akkurat denne holdningen er naring under sterk deh i USA Det er kommet ut dusinvis av boslashker som argumenterer for eller mot liberal a idealet Finanskrisen har foslashrt til at mange ikke lenger synes de har raringd til aring beta dyre dommer (enten pengene kommer fra private lommer eller fra skattebetaler for at ungdommen skal bli allmenndannet Amerikansk ungdom trenger mer m nyttig utdanning hevder mange

Nussbaum og Fish to amerikanske forsvar for humaniora Martha Nussbaum tar opp denne kritikken i sitt mye omtalte forsvar for huma ora Not for profit Why democracy needs the humanities Boka bygger helt og fullt liberai arts-idealet som Nussbaum paring typisk amerikansk vis forbinder med et pec gogisk ideal om aktiv laeligring og utvikling av kritisk sans Hun tar ogsaring for gitt opplaeligring i skapende eller utoslashvende kunst er en selvfoslashlgelig del av en humanisti utdanning

En liberal education handler ikke om passiv laeligring av fakta skriver Nussbaum mi om laquochallenging the mind to become active competent and thoughtfully critical a complex worldraquo (Nussbaum 201018) Studiet av estetiske uttrykk skjerper den k tiske sansen og forhindrer ensretting Demokratiske samfunn trenger humanior kunst og litteratur fordi de former evner som er helt noslashdvendige for borgere i et d mokrati Dette gjelder blant annet evnene til aring tenke klart om politiske sposlashrsmi vurdere politiske ledere kritisk anerkjenne andre borgere som mennesker med lil rettigheter foslashle omsorg for andres liv og se ens egen nasjon som en del av en kon plisert verdensorden (se Nussbaum 2010 25-26)

Nussbaum forklarer aldri hvorfor frie klarttenkende individer noslashdvendigvis v bli demokratisk innstilte borgere Ayn Rand trodde ogsaring at hun forsvarte originala og individets frihet Blir vi virkelig flinkere til aring forstaring andre og til aring vise omsorg fe varingre medmennesker ved aring lese litteratur og studere kunst Men dersom en leser de som en oppdatert oversikt over liberal arts-idealet er Nussbaums bok eksemplarisk

Det finnes andre maringter aring forsvare humaniora paring I sin reaksjon paring nedskjaeligringen ved SUNY-Albany paringpekte den kjente litteratur- og jusprofessoren Stanley Fish at dei

NATUR OG KULTUR 277

som kriteriene er produktivitet og effektivitet kan humaniora rett og slett ikke vin-ne laquoWhat can you say to the tax-payer who asks What good does a program in By-zantine art do me Nothingraquo (Fish 2010a) I en oppfoslashlgingsartikkel staket han ut et helt annet forsvar for humaniora enn Nussbaum Aring be humaniora om aring vise at de er samfunnsnyttige og loslashnnsomme er aring stille feil sposlashrsmaringl hevder Fish laquoThe right question is how do you - that is your program of research and teaching - fit into what we are supposed to be doing as a universityraquo (Fish 2010b)

For en gangs skyld er jeg enigjned min tidligere kollega For aring forsvare humaniora maring vi forsvare det humanister driver med i forhold til selve ideen om hva et univer-sitet er og hva det skal staring for Historisk har universitetet vaeligrt den eneste institusjo-nen som har hegnet om idealet om aringpen og uhildet soslashken etter kunnskap uten hen-syn til profittmotiver politisk korrekthet eller forbigaringende popularitet Utfordringen for universitetene i dag er aring finne ut hvordan de skal klare aring holde fast paring denne opp-gaven i en situasjon der makthavere og marked i stadig stoslashrre grad oslashnsker aring legge rammene for hva bevilgningene skal brukes til Aring stoslashtte universitetet som uavhengig institusjon er aring stoslashtte humaniora

Kan humanister bygge allianser paring universitetet Som nedskjaeligringene i Norge og USA viser er humanistiske fag under press ogsaring paring universitetet Humanister kan ikke ta for gitt at andre forskere forstaringr hva de driver med De maring bygge allianser med kolleger fra andre fag De maring overbevise dem om at humanistisk undervisning og forskning er viktig og relevant i forhold til hva univer-sitetet staringr for Men denne oppgaven er ikke enkel for forskjellige disipliner har ofte helt forskjellige kriterier for hva som skal regnes som god forskning

Den fransk-amerikanske sosiologen Michegravele Lamont har skrevet en tankevekken-de bok om hvilke kriterier amerikanske akademikere bruker til aring vurdere forskning F How professors think Inside the curious world of academic judgment studerte hun for-handlingene som foregikk i tverrfaglige komiteer for prestisjetunge forskningssti-pend (Lamont 2009) Lamont delte forskerne i tre grupper humanister historikere og samfunnsvitere (naturvitere var ikke representert) Det viste seg at humanister utelukkende bruker forstaringelsesbaserte (laquocomprehensiveraquo) og konstruktivistiske krite-rier for aring vurdere forskning mens samfunnsvitere ogsaring vurderer soslashknader ut fra po-sitivistiske og utilitaristiske kriterier Historikere inntar en mellomstilling (for en mer utfoslashrlig redegjoslashrelse se Lamont 2009 57-58)

Lamont viser at humanister faringr problemer naringr de skal legitimere sin forskning i forhold til samfunnsvitere som vurderer ut fra den positivistiske modellen Men pro-blemene ble overvunnet naringr humanistene klarte aring mobilisere tverrfaglig stoslashtte det vil si naringr forskere fra andre fag innenfor og utenfor humaniora hjalp til med aring forklare premissene for prosjektet som skulle vurderes Den stygge andungen i tverrfaglig vurdering viste seg aring vaeligre filosofi Filosofene klarte stort sett ikke aring skrive forsknings-prosjekt som andre enn filosofer kunne forstaring noe som gjorde at de fikk uforholds-messig faring stipender

278 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

Humanister vil altsaring vinne paring aring formidle de grunnleggende premissene for forsk-ningen sin saring klart som mulig foslashrst til andre humanister saring til andre akademikere og dernest til et videre publikum Men samtidig laeligrer vi av Lamont at det ikke nytter aring be forskere om aring legitimere seg paring premisser som staringr fagfeltene deres helt fremmed Humanistisk forskning kan aldri tilfredsstille positivistiske kvalitetskriterier Fagfelte-ne selv bestemmer kriteriene for hva som skal gjelde som fremragende forskning En forskers jobb er foslashrst og fremst aring drive med god forskning paring sitt felt Dette tjener ogsaring universitetet best baringde paring kort og langt sikt

Nyttig utdanning og samfunnsrelevant forskning I Norge finnes det ingen utdanningsinstitusjoner paring universitetsnivaring som bygger paring liberal arts-idealet Vi har institusjonalisert et annet ideal nemlig tanken om at alle studier etter videregaringende skole skal foslashre til relevant arbeid Dermed havner hu-manistiske fag i en situasjon der disse studiene konstant maring bevise at de er matnyt-tige Denne situasjonen gjoslashr det umulig aring forsvare humaniora i Norge ved aring snakke om dannelse og forming av karakteren uten aring hoslashres ut som en gammeldags skjoslashnn-aringnd4

I Norge handler debatten om humaniora verken om karakterforming dannelse og demokrati eller om hva et universitet er men om forskning og bevilgninger til forskning (Den handler ogsaring om om hva universitetet kan gjoslashre for aring skaffe studen-ter paring humanistiske fag gode utsikter til relevant jobb men det er et sposlashrsmaringl som ville kreve en egen artikkel) Debatten om forskning foregaringr dessuten innenfor en ramme der store deler av forskningsmidlene fordeles gjennom langsiktige sentral-styrte programmer Til og med det som kalles fri prosjektstoslashtte er ikke stoslashtte til en-keltpersoners personlige prosjekt men til forskergrupper stoslashttet av institusjoner (Forskningsraringdet 20 H a)

I Norge maring humanister derfor legitimere seg paring forskningsbyraringkratenes premis-ser Forskningsraringdets nasjonale strategi for humanistisk forskning fra 2008 har som overordnet maringl aring laquobidra til aring synliggjoslashre den samfunnsmessige betydningen av huma-nistisk forskningraquo Nytteperspektivet er ogsaring viktig laquoDet er nettopp ved aring integrere humanistiske perspektiver i sosial og teknologisk innovasjon at samfunnet kan faring nyt-te av den humanistiske forskningenraquo skriver byraringkratene Humanister maring innse at fagene deres har stort laquoubrukt potensial som maring settes i spill for at synligheten kan styrkesraquo Humanistene maring fornye seg kaste seg ut i laquonettverkstiltakraquo og laquoinnova-sjonsprosesserraquo og laquodelta paring nye arenaerraquo fijr aring laquomoslashte viktige kunnskapsbehov fra samfunns- og naeligringslivraquo Dette vil foslashre til laquoanvendelse av humanistisk forskning og synliggjoslashring av humanioras samfunnsrelevansraquo (Forskningsraringdet 2008)

Jeg liker ikke dette spraringket Det er sjelloslashst anonymt og abstrakt Det bygger ikke paring spraringket forskere bruker naringr de snakker fag Dermed blir det vanskelig for forsker-ne aring begripe hva det er byraringkratene vil de skal gjoslashre I verste fall kan dette oppleves som et Kafka-aktig mareritt der humanister foslashler at de er anklaget for noe men at de aldri klarer aring finne ut hva anklagen garingr ut paring

NATUR OG KULTUR 279

Kravene om samfunnsrelevans og nytte i den nasjonale strategien har naring foslashrt til oppretningen av SAMKUL et nytt program styrt av Forskningsraringdet SAMKUL er kort for laquosamfunnets kulturelle forutsetningerraquo Programmet legger opp til at huma-nistisk forskning skal framskaffe et nytt laquokunnskapsgrunnlag for samfunnsmessi-ge veivalgraquo som lederne av SAMKUL-prosjektet Tor Lunde Larsen og Jon Holm skriver i Aftenposten (Larsen og Holm 2011) Problemet er at saring lenge programmet insisterer paring at laquosamfunnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo er det overord-nete problemet som skal belyses vil det i praksis utelukke mye viktig og interes-sant humanistisk forskning Kriteriene for hva som er laquosamfunnsrelevantraquo forsk-ning er nemlig ikke alltid de samme som fagenes egne kriterier for god forskning

laquoSamfunnsutviklingenraquo er rett og slett ikke noe hovedemne for de fleste humanis-tiske fag (Derimot er det en utmerket beskrivelse av hva samfunnsvitere er opptatt av) Slik jeg leser de korte tekstene som foreligger paring SAMKULS nettsider vil felt som kulturteori religion historie og anvendt etikk finne det enklere aring tilpasse sine krite-rier for kvalitet til utlysningen enn for eksempel estetiske fag (Forskningsraringdet 201 ib) Forskere opptatt av fortidens kunst og kultur (egyptologi Caravaggio Shake-speare) eller av sposlashrsmaringl i analytisk filosofi kan faring problemer med aring vise at de har noe aring si om laquosamtidens veivalgraquo Det er jo i og for seg greit et tematisk spesifikt program har ikke noe ansvar for aring fremme alle humanistiske disipliner Sposlashrsmaringlet er om dette er bevisst politikk

Jeg er ikke mot laquosamfunnsrelevantraquo og laquonyttigraquo forskning Jeg er mot kravet om at dette skal vaeligre de eneste verdiene som humanistiske forskere maring legitimere seg i for-hold til Jeg forstaringr utmerket godt at det garingr an aring oppfinne mer eller-mindre overbe-visende forbindelser mellom et hvilket som helst prosjekt og noe saring vagt som laquosam-funnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo Men hvorfor skal humanister maringtte gjoslashre noe slikt for aring ha sjanse til aring faring forskningsmidler

Idealet maring vaeligre at et program som SAMKUL trekker til seg gode prosjekter som na-turlig faller inn under prosjektets formaringl samtidig som Forskningsraringdet og universi-tetene soslashrger for at det finnes mange andre muligheter for forskningsfinansiering for fremragende prosjekter som ikke gjoslashr det

Individuelle prosjekter eller programstyring Om doslashmmekraften og det personlige usA-baserte humanister har ofte fortalt meg hvor forbauset de er over de store euro-peiske forskningsprogrammene De oppfatter denne maringten aring organisere humanis-tisk forskning paring som et lite gjennomtenkt forsoslashk paring aring etterape arbeidsformene til naturvitenskapene I USA soslashker individuelle forskere hovedsakelig om forskningssti-pend for individuelle prosjekter (Unntakene fra denne regelen er store edisjons- og utgivelsesprosjekter visse typer databaserte prosjekter osv)

Tanken i USA er at det humanister trenger mest av alt for aring skape god forskning er tid til aring skrive Amerikanske forskere faringr prestisje av aring faring stipend fra Guggenheim- el-ler Rockefeller-stiftelsene fra NEH eller fra National Humanities Center De enkelte universitetene stoslashtter ogsaring individuelle humanister med forskningsfri og prosjekt-

280 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OI

midler Det finnes selvsagt programsatsinger ogsaring i USA stiftelser og sentre har tem aringr eller reserverer noen stipender for spesifikke fagfelt eller emner Men selv innenfc en slik ramme er soslashknadsprosessen personlig og individuell Vekten legges baringde p prosjektets kvalitet og soslashkerens evne til aring gjennomfoslashre prosjektet noe som vanligvi maringles ut fra produktivitet I USA ville det vaeligre utenkelig aring tildele midler til en forske eller postdoktorkandidat uten foslashrst aring studere hans eller hennes cv inngaringende

Naringr det gjelder humanistisk forskning virker denne individualismen utrolig pro duktivt Grunnen er at humanistisk forskning bygger paring doslashmmekraften slik Kant for stod den Doslashmmekraften maring utoslashves av det enkelte subjektet som deretter forsoslashkei aring vise andre hva han eller hun har sett eller forstaringtt Dermed blir humanistisk forsk-ning avhengig av forskersubjektet av det personlige perspektivet til den enkelte fors-keren paring en helt annen maringte enn forskning innenfor andre disipliner I de fleste hu-manistiske prosjekter er det umulig aring delegere forskningsarbeidet til assistenter for kunst og litteratur og filosofi er ikke laquodataraquo i samfunnsvitenskapelig forstand men noe som den enkelte forskeren selv maring tilegne seg Om jeg vil skrive om Platon kan jeg ikke la en assistent lese Platon for meg Derimot kan det vaeligre nyttig aring diskutere Platon med assistenter studenter og kolleger som ogsaring har lest ham Det er nettopp denne forskjellen mellom humaniora og andre kunnskapsformer som den amerikans-ke distinksjonen mellom laquoscholarsraquo og laquoscientistsraquo fanger opp

Siden uSA-basert forskning fremdeles ligger i den internasjonale forskningsfronten innenfor humaniora er det ikke utenkelig at den amerikanske premieringen av en-keltprosjekter og enkeltpersoner faktisk har noe for seg Av dette foslashlger at dersom stoslashrsteparten av forskningsmidlene for humanister knyttes til programmer definert av byraringkrater risikerer vi aring undergrave den individuelle kreativiteten som er helt av-gjoslashrende for god humanistisk forskning

Den viktige boken er fremdeles gullstandarden innenfor humanistisk forskning Innenfor humanistiske fag har en avgjoslashrende artikkel sjelden like stor innflytelse som en avgjoslashrende bok Nesten alle amerikanske humanistiske forskningsstipend forut-setter at resultatet paring langt sikt skal bli en bok skrevet av den enkelte forskeren Nors-ke humanister boslashr oppmuntres til aring gjoslashre det samme (tellekantsystemet som ikke forstaringr hvor stor forskjell det er paring en vesentlig bok og en vesentlig artikkel innenfor humaniora oppmuntrer ikke til bokproduksjon) Det vanligste resultatet av pro-gramstyrte europeiske prosjekter ser ut til aring vaeligre den kollektive artikkelsamlingen Men uansett hvor god den er er en artikkel i en antologi ikke like arbeidskrevende som en serioslashs og gjennomtenkt bok Problemet er at det tar saring lang tid og krever saring mye energi aring skrive en god humanistisk bok at en rett og slett ikke kan holde det ut dersom en ikke har et dypt personlig engasjement i emnet Dermed kan kravet om aring tilpasse forskningen ril et eksternt definert program komme i konflikt med kravet om aring prestere noe paring hoslashyt internasjonalt nivaring

Dersom en vil styrke humanistisk forskning i Norge kan en oppmuntre til stoslashrre individuell kreativitet ved aring oslashke bevilgningene til frie individuelle prosjekter Der-som humaniora virkelig bare faringr tre prosent av forskningsmidlene i Norge kan en be-

NATUR OG KULTUR 281

gynne med aring oslashke satsen til fem prosent og bruke de to nye prosentene paring aring gi forsk-ningstid og nettverksmidler til enkeltpersoner ut fra en vurdering som omfatter baringde prosjektet og personens kvalifikasjoner for aring gjennomfoslashre det Dette vil gjoslashre det mulig for ambisioslashse humanister aring satse paring prosjekter de selv brenner for i forvissning om at de har en reell sjanse til aring faring jobbe med et emne som virkelig betyr noe for dem

Humanioras verdier Aring forsvare humaniora er aring forsvare de verdiene og den kunnskapen disse fagene staringr for Humanister er ikke paring jakt etter naturlover ei heller forsoslashker de aring sparing om frem-tidens kulturgang (Ejlert Loslashvborg var tydeligvis samfunnsviter) Humanister er opp-tatt av ideer verdier tekster og historie De jobber blant annet med litteratur film spraringk kunst kultur historie filosofi Dette er emner mange nordmenn har et sterkt og personlig forhold til (noe de ikke noslashdvendigvis har til et abstrakt latinsk begrep som laquohumanioraraquo)

Humanister maring ikke vaeligre redde for aring si at det finnes andre verdier enn loslashnnsom-het nytte og samfunnsrelevans Om jeg skal doslashmme etter norske media setter nord-menn ogsaring pris paring mange andre verdier frihet helse lykke kulturell identitet este-tiske erfaringer (boslashker film konserter museer) familien barna selvutfoldelse opplevelsen av aring gjoslashre noe viktig for andre suksess (forstaringtt som opplevelsen av aring kla-re noe faring noe til) og opplevelsen av aring bli anerkjent av andre

Sosiologen Paringl Veiden mener at humaniora boslashr vaeligre stolte av sin unyttighet laquoEr ikke humanioras hovedbegrunnelse et rikere livraquo sposlashr han laquoHumanister kan med stor styrke vektlegge den unyttige skjoslashnnhet og den gode innsikt som ikke har for-bindelse til organisasjon og orden bare til den enkeltes moralraquo (Veiden 2011 235-236) Han understreker ogsaring humanioras kritiske potensial nettopp fordi disse fage-ne representerer ideacutemessige historiske etiske og estetiske verdier blir de en perma-nent kritikk av markedsoslashkonomiens logikk Veidens lovende forsvar for humaniora minner om Martha Nussbaums Problemet er at han alt i utgangspunktet aksepterer nyttekriteriet (aring forsvare unyttighet er ikke det samme som aring bryte med kriteriet) For aring forsvare humaniora effektivt maring vi ogsaring foreslaring nye kriterier Vi maring understreke at den kunnskapen og de ferdighetene humaniora bidrar med faktisk er av verdi for samfunnet ikke fordi de alltid forklarer laquosamfunnsutviklingenraquo eller fordi de alltid gir oss kunnskap vi trenger for aring leve (selv om de av og til gjoslashr det ogsaring) men fordi humanistisk kunnskap hjelper oss til aring forstaring de kulturtradisjonene som har formet oss Uten humanistisk forskning kan vi ikke forstaring varingr egen historie og identitet

De humanistiske fagene holder liv i kunnskapen om menneskets kultur mennes-kets uttrykk og ytringer og menneskets verdier og normer gjennom tidene Disse fa-gene sposlashr hvordan vi skal forstaring menneskers uttrykk og tegn og de materielle spore-ne etter en forsvunnet kultur Humanistisk forskning tar opp grunnleggende sposlashrsmaringl om eksistens bevissthet erfaring mening og verdier Den handler som of-test om individet heller enn om gruppen eller staten Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker Hvordan har disse verdiene endret seg over

282 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

tid og i forskjellige typer samfunn Hvilke verdier har mennesker vaeligrt villige til aring kjempe og doslash for Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommen-de generasjoner Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen samfunnet livsformene verdiene og om hva kunst er Hvordan vil vi bli forstaringtt som enkelt-mennesker som gruppe som nasjon Hvilke faktorer har formet varingr identitet Hvil-ke myter og ideologier bygger vi opp om oss selv om nasjonen om verdensordenen

Dette er humanistiske sposlashrsmaringl og det finnes ikke noe samfunn som ikke til sy-vende og sist maring forholde seg til dem Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart paring slike sposlashrsmaringl gjennom tidene Humaniora gir oss varingr histo-riske hukommelse varingr bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hu-maniora er et samfunns selvrefleksjon og ettertenksomhet Uten humaniora vil sam-funnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesloslashst byraringkratisk teknokrati der ingen lenger sposlashr om enkeltmenneskets erfaringer eller bekymrer seg om verdier estetisk erfaring og mening Aring forsvare humaniora er aring forsvare et ideal om et samfunn

Noter 1 Jeg takker Cathrine Holst for invitasjonen til aring holde foredrag for Vitenskapsteoretisk seminar

Geir Arne Moi og Christine Hamm ga nyttige innspill Jeg er takknemlig for at Petter Aaslestad leste forelesningsutkastet paring kort varsel Selvsagt er han ikke ansvarlig for noen av meningene mine En helt spesiell takk til Fredrik Thue som forsket paring ordet humaniora paring mine vegne

2 For en norsk fremstilling av liberal arts-idealet se Hagrvet 2009 3 Elvebakk paringpeker at Dannelsesutvalget legger en norsk tradisjon for laquovitenskapsfilosofi og ar-

gumentasjonsteoriraquo til det amerikanske liberal am-idealet (Elvebakk 2010 101) 4 Hagrvet skriver at karakterforming er laquoet helt glemt felt i debatten om hoslashyere utdanning (ikke

minst i Norge)raquo (Hagrvet 2009 n) Se ogsaring Mangset 2010

Litteratur Alexander L og Warner M R (2010) Brev 27 september Hentet 29052011 fra http

wwwhumanitiescommissionorgaboutCommissionlettersaspx American Academy of Arts and Sciences (2011) Pressemelding Hentet 290511 fra http

wwwamacadorgnewspress ReleaseContentaspxi= 128 Asdal K Berge K L Gammelgaard K Gundersen T R Jordheim H Rem T og Tennesson

J L (2008) Tekst og historie aring lese tekster historisk Oslo Universitetsforlaget Collini S (2009) laquoImpact on humanitiesraquo The Times Literary Supplement 13 november Hentet

28052011 fra htrpentertainmenttimesonlinecouktolarts_and_entertainmentthe_tls article69i5986ece

Cooper R K (2010) laquoU Albanys Philips defends cuts US educators fear loss of the humanitiesraquo The Business Journal 18 oktober Hentet 29052011 fra httpwwwbizjournalscomalbany stories201010 i8story3html

Duke University (2011) Mission statement Hentet 29052011 fra httpwwwadmissionsduke edujumpacademicsour_p hilosophyhtml

NATUR OG KULTUR 277

som kriteriene er produktivitet og effektivitet kan humaniora rett og slett ikke vin-ne laquoWhat can you say to the tax-payer who asks What good does a program in By-zantine art do me Nothingraquo (Fish 2010a) I en oppfoslashlgingsartikkel staket han ut et helt annet forsvar for humaniora enn Nussbaum Aring be humaniora om aring vise at de er samfunnsnyttige og loslashnnsomme er aring stille feil sposlashrsmaringl hevder Fish laquoThe right question is how do you - that is your program of research and teaching - fit into what we are supposed to be doing as a universityraquo (Fish 2010b)

For en gangs skyld er jeg enigjned min tidligere kollega For aring forsvare humaniora maring vi forsvare det humanister driver med i forhold til selve ideen om hva et univer-sitet er og hva det skal staring for Historisk har universitetet vaeligrt den eneste institusjo-nen som har hegnet om idealet om aringpen og uhildet soslashken etter kunnskap uten hen-syn til profittmotiver politisk korrekthet eller forbigaringende popularitet Utfordringen for universitetene i dag er aring finne ut hvordan de skal klare aring holde fast paring denne opp-gaven i en situasjon der makthavere og marked i stadig stoslashrre grad oslashnsker aring legge rammene for hva bevilgningene skal brukes til Aring stoslashtte universitetet som uavhengig institusjon er aring stoslashtte humaniora

Kan humanister bygge allianser paring universitetet Som nedskjaeligringene i Norge og USA viser er humanistiske fag under press ogsaring paring universitetet Humanister kan ikke ta for gitt at andre forskere forstaringr hva de driver med De maring bygge allianser med kolleger fra andre fag De maring overbevise dem om at humanistisk undervisning og forskning er viktig og relevant i forhold til hva univer-sitetet staringr for Men denne oppgaven er ikke enkel for forskjellige disipliner har ofte helt forskjellige kriterier for hva som skal regnes som god forskning

Den fransk-amerikanske sosiologen Michegravele Lamont har skrevet en tankevekken-de bok om hvilke kriterier amerikanske akademikere bruker til aring vurdere forskning F How professors think Inside the curious world of academic judgment studerte hun for-handlingene som foregikk i tverrfaglige komiteer for prestisjetunge forskningssti-pend (Lamont 2009) Lamont delte forskerne i tre grupper humanister historikere og samfunnsvitere (naturvitere var ikke representert) Det viste seg at humanister utelukkende bruker forstaringelsesbaserte (laquocomprehensiveraquo) og konstruktivistiske krite-rier for aring vurdere forskning mens samfunnsvitere ogsaring vurderer soslashknader ut fra po-sitivistiske og utilitaristiske kriterier Historikere inntar en mellomstilling (for en mer utfoslashrlig redegjoslashrelse se Lamont 2009 57-58)

Lamont viser at humanister faringr problemer naringr de skal legitimere sin forskning i forhold til samfunnsvitere som vurderer ut fra den positivistiske modellen Men pro-blemene ble overvunnet naringr humanistene klarte aring mobilisere tverrfaglig stoslashtte det vil si naringr forskere fra andre fag innenfor og utenfor humaniora hjalp til med aring forklare premissene for prosjektet som skulle vurderes Den stygge andungen i tverrfaglig vurdering viste seg aring vaeligre filosofi Filosofene klarte stort sett ikke aring skrive forsknings-prosjekt som andre enn filosofer kunne forstaring noe som gjorde at de fikk uforholds-messig faring stipender

278 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

Humanister vil altsaring vinne paring aring formidle de grunnleggende premissene for forsk-ningen sin saring klart som mulig foslashrst til andre humanister saring til andre akademikere og dernest til et videre publikum Men samtidig laeligrer vi av Lamont at det ikke nytter aring be forskere om aring legitimere seg paring premisser som staringr fagfeltene deres helt fremmed Humanistisk forskning kan aldri tilfredsstille positivistiske kvalitetskriterier Fagfelte-ne selv bestemmer kriteriene for hva som skal gjelde som fremragende forskning En forskers jobb er foslashrst og fremst aring drive med god forskning paring sitt felt Dette tjener ogsaring universitetet best baringde paring kort og langt sikt

Nyttig utdanning og samfunnsrelevant forskning I Norge finnes det ingen utdanningsinstitusjoner paring universitetsnivaring som bygger paring liberal arts-idealet Vi har institusjonalisert et annet ideal nemlig tanken om at alle studier etter videregaringende skole skal foslashre til relevant arbeid Dermed havner hu-manistiske fag i en situasjon der disse studiene konstant maring bevise at de er matnyt-tige Denne situasjonen gjoslashr det umulig aring forsvare humaniora i Norge ved aring snakke om dannelse og forming av karakteren uten aring hoslashres ut som en gammeldags skjoslashnn-aringnd4

I Norge handler debatten om humaniora verken om karakterforming dannelse og demokrati eller om hva et universitet er men om forskning og bevilgninger til forskning (Den handler ogsaring om om hva universitetet kan gjoslashre for aring skaffe studen-ter paring humanistiske fag gode utsikter til relevant jobb men det er et sposlashrsmaringl som ville kreve en egen artikkel) Debatten om forskning foregaringr dessuten innenfor en ramme der store deler av forskningsmidlene fordeles gjennom langsiktige sentral-styrte programmer Til og med det som kalles fri prosjektstoslashtte er ikke stoslashtte til en-keltpersoners personlige prosjekt men til forskergrupper stoslashttet av institusjoner (Forskningsraringdet 20 H a)

I Norge maring humanister derfor legitimere seg paring forskningsbyraringkratenes premis-ser Forskningsraringdets nasjonale strategi for humanistisk forskning fra 2008 har som overordnet maringl aring laquobidra til aring synliggjoslashre den samfunnsmessige betydningen av huma-nistisk forskningraquo Nytteperspektivet er ogsaring viktig laquoDet er nettopp ved aring integrere humanistiske perspektiver i sosial og teknologisk innovasjon at samfunnet kan faring nyt-te av den humanistiske forskningenraquo skriver byraringkratene Humanister maring innse at fagene deres har stort laquoubrukt potensial som maring settes i spill for at synligheten kan styrkesraquo Humanistene maring fornye seg kaste seg ut i laquonettverkstiltakraquo og laquoinnova-sjonsprosesserraquo og laquodelta paring nye arenaerraquo fijr aring laquomoslashte viktige kunnskapsbehov fra samfunns- og naeligringslivraquo Dette vil foslashre til laquoanvendelse av humanistisk forskning og synliggjoslashring av humanioras samfunnsrelevansraquo (Forskningsraringdet 2008)

Jeg liker ikke dette spraringket Det er sjelloslashst anonymt og abstrakt Det bygger ikke paring spraringket forskere bruker naringr de snakker fag Dermed blir det vanskelig for forsker-ne aring begripe hva det er byraringkratene vil de skal gjoslashre I verste fall kan dette oppleves som et Kafka-aktig mareritt der humanister foslashler at de er anklaget for noe men at de aldri klarer aring finne ut hva anklagen garingr ut paring

NATUR OG KULTUR 279

Kravene om samfunnsrelevans og nytte i den nasjonale strategien har naring foslashrt til oppretningen av SAMKUL et nytt program styrt av Forskningsraringdet SAMKUL er kort for laquosamfunnets kulturelle forutsetningerraquo Programmet legger opp til at huma-nistisk forskning skal framskaffe et nytt laquokunnskapsgrunnlag for samfunnsmessi-ge veivalgraquo som lederne av SAMKUL-prosjektet Tor Lunde Larsen og Jon Holm skriver i Aftenposten (Larsen og Holm 2011) Problemet er at saring lenge programmet insisterer paring at laquosamfunnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo er det overord-nete problemet som skal belyses vil det i praksis utelukke mye viktig og interes-sant humanistisk forskning Kriteriene for hva som er laquosamfunnsrelevantraquo forsk-ning er nemlig ikke alltid de samme som fagenes egne kriterier for god forskning

laquoSamfunnsutviklingenraquo er rett og slett ikke noe hovedemne for de fleste humanis-tiske fag (Derimot er det en utmerket beskrivelse av hva samfunnsvitere er opptatt av) Slik jeg leser de korte tekstene som foreligger paring SAMKULS nettsider vil felt som kulturteori religion historie og anvendt etikk finne det enklere aring tilpasse sine krite-rier for kvalitet til utlysningen enn for eksempel estetiske fag (Forskningsraringdet 201 ib) Forskere opptatt av fortidens kunst og kultur (egyptologi Caravaggio Shake-speare) eller av sposlashrsmaringl i analytisk filosofi kan faring problemer med aring vise at de har noe aring si om laquosamtidens veivalgraquo Det er jo i og for seg greit et tematisk spesifikt program har ikke noe ansvar for aring fremme alle humanistiske disipliner Sposlashrsmaringlet er om dette er bevisst politikk

Jeg er ikke mot laquosamfunnsrelevantraquo og laquonyttigraquo forskning Jeg er mot kravet om at dette skal vaeligre de eneste verdiene som humanistiske forskere maring legitimere seg i for-hold til Jeg forstaringr utmerket godt at det garingr an aring oppfinne mer eller-mindre overbe-visende forbindelser mellom et hvilket som helst prosjekt og noe saring vagt som laquosam-funnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo Men hvorfor skal humanister maringtte gjoslashre noe slikt for aring ha sjanse til aring faring forskningsmidler

Idealet maring vaeligre at et program som SAMKUL trekker til seg gode prosjekter som na-turlig faller inn under prosjektets formaringl samtidig som Forskningsraringdet og universi-tetene soslashrger for at det finnes mange andre muligheter for forskningsfinansiering for fremragende prosjekter som ikke gjoslashr det

Individuelle prosjekter eller programstyring Om doslashmmekraften og det personlige usA-baserte humanister har ofte fortalt meg hvor forbauset de er over de store euro-peiske forskningsprogrammene De oppfatter denne maringten aring organisere humanis-tisk forskning paring som et lite gjennomtenkt forsoslashk paring aring etterape arbeidsformene til naturvitenskapene I USA soslashker individuelle forskere hovedsakelig om forskningssti-pend for individuelle prosjekter (Unntakene fra denne regelen er store edisjons- og utgivelsesprosjekter visse typer databaserte prosjekter osv)

Tanken i USA er at det humanister trenger mest av alt for aring skape god forskning er tid til aring skrive Amerikanske forskere faringr prestisje av aring faring stipend fra Guggenheim- el-ler Rockefeller-stiftelsene fra NEH eller fra National Humanities Center De enkelte universitetene stoslashtter ogsaring individuelle humanister med forskningsfri og prosjekt-

280 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OI

midler Det finnes selvsagt programsatsinger ogsaring i USA stiftelser og sentre har tem aringr eller reserverer noen stipender for spesifikke fagfelt eller emner Men selv innenfc en slik ramme er soslashknadsprosessen personlig og individuell Vekten legges baringde p prosjektets kvalitet og soslashkerens evne til aring gjennomfoslashre prosjektet noe som vanligvi maringles ut fra produktivitet I USA ville det vaeligre utenkelig aring tildele midler til en forske eller postdoktorkandidat uten foslashrst aring studere hans eller hennes cv inngaringende

Naringr det gjelder humanistisk forskning virker denne individualismen utrolig pro duktivt Grunnen er at humanistisk forskning bygger paring doslashmmekraften slik Kant for stod den Doslashmmekraften maring utoslashves av det enkelte subjektet som deretter forsoslashkei aring vise andre hva han eller hun har sett eller forstaringtt Dermed blir humanistisk forsk-ning avhengig av forskersubjektet av det personlige perspektivet til den enkelte fors-keren paring en helt annen maringte enn forskning innenfor andre disipliner I de fleste hu-manistiske prosjekter er det umulig aring delegere forskningsarbeidet til assistenter for kunst og litteratur og filosofi er ikke laquodataraquo i samfunnsvitenskapelig forstand men noe som den enkelte forskeren selv maring tilegne seg Om jeg vil skrive om Platon kan jeg ikke la en assistent lese Platon for meg Derimot kan det vaeligre nyttig aring diskutere Platon med assistenter studenter og kolleger som ogsaring har lest ham Det er nettopp denne forskjellen mellom humaniora og andre kunnskapsformer som den amerikans-ke distinksjonen mellom laquoscholarsraquo og laquoscientistsraquo fanger opp

Siden uSA-basert forskning fremdeles ligger i den internasjonale forskningsfronten innenfor humaniora er det ikke utenkelig at den amerikanske premieringen av en-keltprosjekter og enkeltpersoner faktisk har noe for seg Av dette foslashlger at dersom stoslashrsteparten av forskningsmidlene for humanister knyttes til programmer definert av byraringkrater risikerer vi aring undergrave den individuelle kreativiteten som er helt av-gjoslashrende for god humanistisk forskning

Den viktige boken er fremdeles gullstandarden innenfor humanistisk forskning Innenfor humanistiske fag har en avgjoslashrende artikkel sjelden like stor innflytelse som en avgjoslashrende bok Nesten alle amerikanske humanistiske forskningsstipend forut-setter at resultatet paring langt sikt skal bli en bok skrevet av den enkelte forskeren Nors-ke humanister boslashr oppmuntres til aring gjoslashre det samme (tellekantsystemet som ikke forstaringr hvor stor forskjell det er paring en vesentlig bok og en vesentlig artikkel innenfor humaniora oppmuntrer ikke til bokproduksjon) Det vanligste resultatet av pro-gramstyrte europeiske prosjekter ser ut til aring vaeligre den kollektive artikkelsamlingen Men uansett hvor god den er er en artikkel i en antologi ikke like arbeidskrevende som en serioslashs og gjennomtenkt bok Problemet er at det tar saring lang tid og krever saring mye energi aring skrive en god humanistisk bok at en rett og slett ikke kan holde det ut dersom en ikke har et dypt personlig engasjement i emnet Dermed kan kravet om aring tilpasse forskningen ril et eksternt definert program komme i konflikt med kravet om aring prestere noe paring hoslashyt internasjonalt nivaring

Dersom en vil styrke humanistisk forskning i Norge kan en oppmuntre til stoslashrre individuell kreativitet ved aring oslashke bevilgningene til frie individuelle prosjekter Der-som humaniora virkelig bare faringr tre prosent av forskningsmidlene i Norge kan en be-

NATUR OG KULTUR 281

gynne med aring oslashke satsen til fem prosent og bruke de to nye prosentene paring aring gi forsk-ningstid og nettverksmidler til enkeltpersoner ut fra en vurdering som omfatter baringde prosjektet og personens kvalifikasjoner for aring gjennomfoslashre det Dette vil gjoslashre det mulig for ambisioslashse humanister aring satse paring prosjekter de selv brenner for i forvissning om at de har en reell sjanse til aring faring jobbe med et emne som virkelig betyr noe for dem

Humanioras verdier Aring forsvare humaniora er aring forsvare de verdiene og den kunnskapen disse fagene staringr for Humanister er ikke paring jakt etter naturlover ei heller forsoslashker de aring sparing om frem-tidens kulturgang (Ejlert Loslashvborg var tydeligvis samfunnsviter) Humanister er opp-tatt av ideer verdier tekster og historie De jobber blant annet med litteratur film spraringk kunst kultur historie filosofi Dette er emner mange nordmenn har et sterkt og personlig forhold til (noe de ikke noslashdvendigvis har til et abstrakt latinsk begrep som laquohumanioraraquo)

Humanister maring ikke vaeligre redde for aring si at det finnes andre verdier enn loslashnnsom-het nytte og samfunnsrelevans Om jeg skal doslashmme etter norske media setter nord-menn ogsaring pris paring mange andre verdier frihet helse lykke kulturell identitet este-tiske erfaringer (boslashker film konserter museer) familien barna selvutfoldelse opplevelsen av aring gjoslashre noe viktig for andre suksess (forstaringtt som opplevelsen av aring kla-re noe faring noe til) og opplevelsen av aring bli anerkjent av andre

Sosiologen Paringl Veiden mener at humaniora boslashr vaeligre stolte av sin unyttighet laquoEr ikke humanioras hovedbegrunnelse et rikere livraquo sposlashr han laquoHumanister kan med stor styrke vektlegge den unyttige skjoslashnnhet og den gode innsikt som ikke har for-bindelse til organisasjon og orden bare til den enkeltes moralraquo (Veiden 2011 235-236) Han understreker ogsaring humanioras kritiske potensial nettopp fordi disse fage-ne representerer ideacutemessige historiske etiske og estetiske verdier blir de en perma-nent kritikk av markedsoslashkonomiens logikk Veidens lovende forsvar for humaniora minner om Martha Nussbaums Problemet er at han alt i utgangspunktet aksepterer nyttekriteriet (aring forsvare unyttighet er ikke det samme som aring bryte med kriteriet) For aring forsvare humaniora effektivt maring vi ogsaring foreslaring nye kriterier Vi maring understreke at den kunnskapen og de ferdighetene humaniora bidrar med faktisk er av verdi for samfunnet ikke fordi de alltid forklarer laquosamfunnsutviklingenraquo eller fordi de alltid gir oss kunnskap vi trenger for aring leve (selv om de av og til gjoslashr det ogsaring) men fordi humanistisk kunnskap hjelper oss til aring forstaring de kulturtradisjonene som har formet oss Uten humanistisk forskning kan vi ikke forstaring varingr egen historie og identitet

De humanistiske fagene holder liv i kunnskapen om menneskets kultur mennes-kets uttrykk og ytringer og menneskets verdier og normer gjennom tidene Disse fa-gene sposlashr hvordan vi skal forstaring menneskers uttrykk og tegn og de materielle spore-ne etter en forsvunnet kultur Humanistisk forskning tar opp grunnleggende sposlashrsmaringl om eksistens bevissthet erfaring mening og verdier Den handler som of-test om individet heller enn om gruppen eller staten Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker Hvordan har disse verdiene endret seg over

282 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

tid og i forskjellige typer samfunn Hvilke verdier har mennesker vaeligrt villige til aring kjempe og doslash for Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommen-de generasjoner Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen samfunnet livsformene verdiene og om hva kunst er Hvordan vil vi bli forstaringtt som enkelt-mennesker som gruppe som nasjon Hvilke faktorer har formet varingr identitet Hvil-ke myter og ideologier bygger vi opp om oss selv om nasjonen om verdensordenen

Dette er humanistiske sposlashrsmaringl og det finnes ikke noe samfunn som ikke til sy-vende og sist maring forholde seg til dem Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart paring slike sposlashrsmaringl gjennom tidene Humaniora gir oss varingr histo-riske hukommelse varingr bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hu-maniora er et samfunns selvrefleksjon og ettertenksomhet Uten humaniora vil sam-funnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesloslashst byraringkratisk teknokrati der ingen lenger sposlashr om enkeltmenneskets erfaringer eller bekymrer seg om verdier estetisk erfaring og mening Aring forsvare humaniora er aring forsvare et ideal om et samfunn

Noter 1 Jeg takker Cathrine Holst for invitasjonen til aring holde foredrag for Vitenskapsteoretisk seminar

Geir Arne Moi og Christine Hamm ga nyttige innspill Jeg er takknemlig for at Petter Aaslestad leste forelesningsutkastet paring kort varsel Selvsagt er han ikke ansvarlig for noen av meningene mine En helt spesiell takk til Fredrik Thue som forsket paring ordet humaniora paring mine vegne

2 For en norsk fremstilling av liberal arts-idealet se Hagrvet 2009 3 Elvebakk paringpeker at Dannelsesutvalget legger en norsk tradisjon for laquovitenskapsfilosofi og ar-

gumentasjonsteoriraquo til det amerikanske liberal am-idealet (Elvebakk 2010 101) 4 Hagrvet skriver at karakterforming er laquoet helt glemt felt i debatten om hoslashyere utdanning (ikke

minst i Norge)raquo (Hagrvet 2009 n) Se ogsaring Mangset 2010

Litteratur Alexander L og Warner M R (2010) Brev 27 september Hentet 29052011 fra http

wwwhumanitiescommissionorgaboutCommissionlettersaspx American Academy of Arts and Sciences (2011) Pressemelding Hentet 290511 fra http

wwwamacadorgnewspress ReleaseContentaspxi= 128 Asdal K Berge K L Gammelgaard K Gundersen T R Jordheim H Rem T og Tennesson

J L (2008) Tekst og historie aring lese tekster historisk Oslo Universitetsforlaget Collini S (2009) laquoImpact on humanitiesraquo The Times Literary Supplement 13 november Hentet

28052011 fra htrpentertainmenttimesonlinecouktolarts_and_entertainmentthe_tls article69i5986ece

Cooper R K (2010) laquoU Albanys Philips defends cuts US educators fear loss of the humanitiesraquo The Business Journal 18 oktober Hentet 29052011 fra httpwwwbizjournalscomalbany stories201010 i8story3html

Duke University (2011) Mission statement Hentet 29052011 fra httpwwwadmissionsduke edujumpacademicsour_p hilosophyhtml

278 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

Humanister vil altsaring vinne paring aring formidle de grunnleggende premissene for forsk-ningen sin saring klart som mulig foslashrst til andre humanister saring til andre akademikere og dernest til et videre publikum Men samtidig laeligrer vi av Lamont at det ikke nytter aring be forskere om aring legitimere seg paring premisser som staringr fagfeltene deres helt fremmed Humanistisk forskning kan aldri tilfredsstille positivistiske kvalitetskriterier Fagfelte-ne selv bestemmer kriteriene for hva som skal gjelde som fremragende forskning En forskers jobb er foslashrst og fremst aring drive med god forskning paring sitt felt Dette tjener ogsaring universitetet best baringde paring kort og langt sikt

Nyttig utdanning og samfunnsrelevant forskning I Norge finnes det ingen utdanningsinstitusjoner paring universitetsnivaring som bygger paring liberal arts-idealet Vi har institusjonalisert et annet ideal nemlig tanken om at alle studier etter videregaringende skole skal foslashre til relevant arbeid Dermed havner hu-manistiske fag i en situasjon der disse studiene konstant maring bevise at de er matnyt-tige Denne situasjonen gjoslashr det umulig aring forsvare humaniora i Norge ved aring snakke om dannelse og forming av karakteren uten aring hoslashres ut som en gammeldags skjoslashnn-aringnd4

I Norge handler debatten om humaniora verken om karakterforming dannelse og demokrati eller om hva et universitet er men om forskning og bevilgninger til forskning (Den handler ogsaring om om hva universitetet kan gjoslashre for aring skaffe studen-ter paring humanistiske fag gode utsikter til relevant jobb men det er et sposlashrsmaringl som ville kreve en egen artikkel) Debatten om forskning foregaringr dessuten innenfor en ramme der store deler av forskningsmidlene fordeles gjennom langsiktige sentral-styrte programmer Til og med det som kalles fri prosjektstoslashtte er ikke stoslashtte til en-keltpersoners personlige prosjekt men til forskergrupper stoslashttet av institusjoner (Forskningsraringdet 20 H a)

I Norge maring humanister derfor legitimere seg paring forskningsbyraringkratenes premis-ser Forskningsraringdets nasjonale strategi for humanistisk forskning fra 2008 har som overordnet maringl aring laquobidra til aring synliggjoslashre den samfunnsmessige betydningen av huma-nistisk forskningraquo Nytteperspektivet er ogsaring viktig laquoDet er nettopp ved aring integrere humanistiske perspektiver i sosial og teknologisk innovasjon at samfunnet kan faring nyt-te av den humanistiske forskningenraquo skriver byraringkratene Humanister maring innse at fagene deres har stort laquoubrukt potensial som maring settes i spill for at synligheten kan styrkesraquo Humanistene maring fornye seg kaste seg ut i laquonettverkstiltakraquo og laquoinnova-sjonsprosesserraquo og laquodelta paring nye arenaerraquo fijr aring laquomoslashte viktige kunnskapsbehov fra samfunns- og naeligringslivraquo Dette vil foslashre til laquoanvendelse av humanistisk forskning og synliggjoslashring av humanioras samfunnsrelevansraquo (Forskningsraringdet 2008)

Jeg liker ikke dette spraringket Det er sjelloslashst anonymt og abstrakt Det bygger ikke paring spraringket forskere bruker naringr de snakker fag Dermed blir det vanskelig for forsker-ne aring begripe hva det er byraringkratene vil de skal gjoslashre I verste fall kan dette oppleves som et Kafka-aktig mareritt der humanister foslashler at de er anklaget for noe men at de aldri klarer aring finne ut hva anklagen garingr ut paring

NATUR OG KULTUR 279

Kravene om samfunnsrelevans og nytte i den nasjonale strategien har naring foslashrt til oppretningen av SAMKUL et nytt program styrt av Forskningsraringdet SAMKUL er kort for laquosamfunnets kulturelle forutsetningerraquo Programmet legger opp til at huma-nistisk forskning skal framskaffe et nytt laquokunnskapsgrunnlag for samfunnsmessi-ge veivalgraquo som lederne av SAMKUL-prosjektet Tor Lunde Larsen og Jon Holm skriver i Aftenposten (Larsen og Holm 2011) Problemet er at saring lenge programmet insisterer paring at laquosamfunnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo er det overord-nete problemet som skal belyses vil det i praksis utelukke mye viktig og interes-sant humanistisk forskning Kriteriene for hva som er laquosamfunnsrelevantraquo forsk-ning er nemlig ikke alltid de samme som fagenes egne kriterier for god forskning

laquoSamfunnsutviklingenraquo er rett og slett ikke noe hovedemne for de fleste humanis-tiske fag (Derimot er det en utmerket beskrivelse av hva samfunnsvitere er opptatt av) Slik jeg leser de korte tekstene som foreligger paring SAMKULS nettsider vil felt som kulturteori religion historie og anvendt etikk finne det enklere aring tilpasse sine krite-rier for kvalitet til utlysningen enn for eksempel estetiske fag (Forskningsraringdet 201 ib) Forskere opptatt av fortidens kunst og kultur (egyptologi Caravaggio Shake-speare) eller av sposlashrsmaringl i analytisk filosofi kan faring problemer med aring vise at de har noe aring si om laquosamtidens veivalgraquo Det er jo i og for seg greit et tematisk spesifikt program har ikke noe ansvar for aring fremme alle humanistiske disipliner Sposlashrsmaringlet er om dette er bevisst politikk

Jeg er ikke mot laquosamfunnsrelevantraquo og laquonyttigraquo forskning Jeg er mot kravet om at dette skal vaeligre de eneste verdiene som humanistiske forskere maring legitimere seg i for-hold til Jeg forstaringr utmerket godt at det garingr an aring oppfinne mer eller-mindre overbe-visende forbindelser mellom et hvilket som helst prosjekt og noe saring vagt som laquosam-funnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo Men hvorfor skal humanister maringtte gjoslashre noe slikt for aring ha sjanse til aring faring forskningsmidler

Idealet maring vaeligre at et program som SAMKUL trekker til seg gode prosjekter som na-turlig faller inn under prosjektets formaringl samtidig som Forskningsraringdet og universi-tetene soslashrger for at det finnes mange andre muligheter for forskningsfinansiering for fremragende prosjekter som ikke gjoslashr det

Individuelle prosjekter eller programstyring Om doslashmmekraften og det personlige usA-baserte humanister har ofte fortalt meg hvor forbauset de er over de store euro-peiske forskningsprogrammene De oppfatter denne maringten aring organisere humanis-tisk forskning paring som et lite gjennomtenkt forsoslashk paring aring etterape arbeidsformene til naturvitenskapene I USA soslashker individuelle forskere hovedsakelig om forskningssti-pend for individuelle prosjekter (Unntakene fra denne regelen er store edisjons- og utgivelsesprosjekter visse typer databaserte prosjekter osv)

Tanken i USA er at det humanister trenger mest av alt for aring skape god forskning er tid til aring skrive Amerikanske forskere faringr prestisje av aring faring stipend fra Guggenheim- el-ler Rockefeller-stiftelsene fra NEH eller fra National Humanities Center De enkelte universitetene stoslashtter ogsaring individuelle humanister med forskningsfri og prosjekt-

280 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OI

midler Det finnes selvsagt programsatsinger ogsaring i USA stiftelser og sentre har tem aringr eller reserverer noen stipender for spesifikke fagfelt eller emner Men selv innenfc en slik ramme er soslashknadsprosessen personlig og individuell Vekten legges baringde p prosjektets kvalitet og soslashkerens evne til aring gjennomfoslashre prosjektet noe som vanligvi maringles ut fra produktivitet I USA ville det vaeligre utenkelig aring tildele midler til en forske eller postdoktorkandidat uten foslashrst aring studere hans eller hennes cv inngaringende

Naringr det gjelder humanistisk forskning virker denne individualismen utrolig pro duktivt Grunnen er at humanistisk forskning bygger paring doslashmmekraften slik Kant for stod den Doslashmmekraften maring utoslashves av det enkelte subjektet som deretter forsoslashkei aring vise andre hva han eller hun har sett eller forstaringtt Dermed blir humanistisk forsk-ning avhengig av forskersubjektet av det personlige perspektivet til den enkelte fors-keren paring en helt annen maringte enn forskning innenfor andre disipliner I de fleste hu-manistiske prosjekter er det umulig aring delegere forskningsarbeidet til assistenter for kunst og litteratur og filosofi er ikke laquodataraquo i samfunnsvitenskapelig forstand men noe som den enkelte forskeren selv maring tilegne seg Om jeg vil skrive om Platon kan jeg ikke la en assistent lese Platon for meg Derimot kan det vaeligre nyttig aring diskutere Platon med assistenter studenter og kolleger som ogsaring har lest ham Det er nettopp denne forskjellen mellom humaniora og andre kunnskapsformer som den amerikans-ke distinksjonen mellom laquoscholarsraquo og laquoscientistsraquo fanger opp

Siden uSA-basert forskning fremdeles ligger i den internasjonale forskningsfronten innenfor humaniora er det ikke utenkelig at den amerikanske premieringen av en-keltprosjekter og enkeltpersoner faktisk har noe for seg Av dette foslashlger at dersom stoslashrsteparten av forskningsmidlene for humanister knyttes til programmer definert av byraringkrater risikerer vi aring undergrave den individuelle kreativiteten som er helt av-gjoslashrende for god humanistisk forskning

Den viktige boken er fremdeles gullstandarden innenfor humanistisk forskning Innenfor humanistiske fag har en avgjoslashrende artikkel sjelden like stor innflytelse som en avgjoslashrende bok Nesten alle amerikanske humanistiske forskningsstipend forut-setter at resultatet paring langt sikt skal bli en bok skrevet av den enkelte forskeren Nors-ke humanister boslashr oppmuntres til aring gjoslashre det samme (tellekantsystemet som ikke forstaringr hvor stor forskjell det er paring en vesentlig bok og en vesentlig artikkel innenfor humaniora oppmuntrer ikke til bokproduksjon) Det vanligste resultatet av pro-gramstyrte europeiske prosjekter ser ut til aring vaeligre den kollektive artikkelsamlingen Men uansett hvor god den er er en artikkel i en antologi ikke like arbeidskrevende som en serioslashs og gjennomtenkt bok Problemet er at det tar saring lang tid og krever saring mye energi aring skrive en god humanistisk bok at en rett og slett ikke kan holde det ut dersom en ikke har et dypt personlig engasjement i emnet Dermed kan kravet om aring tilpasse forskningen ril et eksternt definert program komme i konflikt med kravet om aring prestere noe paring hoslashyt internasjonalt nivaring

Dersom en vil styrke humanistisk forskning i Norge kan en oppmuntre til stoslashrre individuell kreativitet ved aring oslashke bevilgningene til frie individuelle prosjekter Der-som humaniora virkelig bare faringr tre prosent av forskningsmidlene i Norge kan en be-

NATUR OG KULTUR 281

gynne med aring oslashke satsen til fem prosent og bruke de to nye prosentene paring aring gi forsk-ningstid og nettverksmidler til enkeltpersoner ut fra en vurdering som omfatter baringde prosjektet og personens kvalifikasjoner for aring gjennomfoslashre det Dette vil gjoslashre det mulig for ambisioslashse humanister aring satse paring prosjekter de selv brenner for i forvissning om at de har en reell sjanse til aring faring jobbe med et emne som virkelig betyr noe for dem

Humanioras verdier Aring forsvare humaniora er aring forsvare de verdiene og den kunnskapen disse fagene staringr for Humanister er ikke paring jakt etter naturlover ei heller forsoslashker de aring sparing om frem-tidens kulturgang (Ejlert Loslashvborg var tydeligvis samfunnsviter) Humanister er opp-tatt av ideer verdier tekster og historie De jobber blant annet med litteratur film spraringk kunst kultur historie filosofi Dette er emner mange nordmenn har et sterkt og personlig forhold til (noe de ikke noslashdvendigvis har til et abstrakt latinsk begrep som laquohumanioraraquo)

Humanister maring ikke vaeligre redde for aring si at det finnes andre verdier enn loslashnnsom-het nytte og samfunnsrelevans Om jeg skal doslashmme etter norske media setter nord-menn ogsaring pris paring mange andre verdier frihet helse lykke kulturell identitet este-tiske erfaringer (boslashker film konserter museer) familien barna selvutfoldelse opplevelsen av aring gjoslashre noe viktig for andre suksess (forstaringtt som opplevelsen av aring kla-re noe faring noe til) og opplevelsen av aring bli anerkjent av andre

Sosiologen Paringl Veiden mener at humaniora boslashr vaeligre stolte av sin unyttighet laquoEr ikke humanioras hovedbegrunnelse et rikere livraquo sposlashr han laquoHumanister kan med stor styrke vektlegge den unyttige skjoslashnnhet og den gode innsikt som ikke har for-bindelse til organisasjon og orden bare til den enkeltes moralraquo (Veiden 2011 235-236) Han understreker ogsaring humanioras kritiske potensial nettopp fordi disse fage-ne representerer ideacutemessige historiske etiske og estetiske verdier blir de en perma-nent kritikk av markedsoslashkonomiens logikk Veidens lovende forsvar for humaniora minner om Martha Nussbaums Problemet er at han alt i utgangspunktet aksepterer nyttekriteriet (aring forsvare unyttighet er ikke det samme som aring bryte med kriteriet) For aring forsvare humaniora effektivt maring vi ogsaring foreslaring nye kriterier Vi maring understreke at den kunnskapen og de ferdighetene humaniora bidrar med faktisk er av verdi for samfunnet ikke fordi de alltid forklarer laquosamfunnsutviklingenraquo eller fordi de alltid gir oss kunnskap vi trenger for aring leve (selv om de av og til gjoslashr det ogsaring) men fordi humanistisk kunnskap hjelper oss til aring forstaring de kulturtradisjonene som har formet oss Uten humanistisk forskning kan vi ikke forstaring varingr egen historie og identitet

De humanistiske fagene holder liv i kunnskapen om menneskets kultur mennes-kets uttrykk og ytringer og menneskets verdier og normer gjennom tidene Disse fa-gene sposlashr hvordan vi skal forstaring menneskers uttrykk og tegn og de materielle spore-ne etter en forsvunnet kultur Humanistisk forskning tar opp grunnleggende sposlashrsmaringl om eksistens bevissthet erfaring mening og verdier Den handler som of-test om individet heller enn om gruppen eller staten Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker Hvordan har disse verdiene endret seg over

282 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

tid og i forskjellige typer samfunn Hvilke verdier har mennesker vaeligrt villige til aring kjempe og doslash for Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommen-de generasjoner Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen samfunnet livsformene verdiene og om hva kunst er Hvordan vil vi bli forstaringtt som enkelt-mennesker som gruppe som nasjon Hvilke faktorer har formet varingr identitet Hvil-ke myter og ideologier bygger vi opp om oss selv om nasjonen om verdensordenen

Dette er humanistiske sposlashrsmaringl og det finnes ikke noe samfunn som ikke til sy-vende og sist maring forholde seg til dem Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart paring slike sposlashrsmaringl gjennom tidene Humaniora gir oss varingr histo-riske hukommelse varingr bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hu-maniora er et samfunns selvrefleksjon og ettertenksomhet Uten humaniora vil sam-funnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesloslashst byraringkratisk teknokrati der ingen lenger sposlashr om enkeltmenneskets erfaringer eller bekymrer seg om verdier estetisk erfaring og mening Aring forsvare humaniora er aring forsvare et ideal om et samfunn

Noter 1 Jeg takker Cathrine Holst for invitasjonen til aring holde foredrag for Vitenskapsteoretisk seminar

Geir Arne Moi og Christine Hamm ga nyttige innspill Jeg er takknemlig for at Petter Aaslestad leste forelesningsutkastet paring kort varsel Selvsagt er han ikke ansvarlig for noen av meningene mine En helt spesiell takk til Fredrik Thue som forsket paring ordet humaniora paring mine vegne

2 For en norsk fremstilling av liberal arts-idealet se Hagrvet 2009 3 Elvebakk paringpeker at Dannelsesutvalget legger en norsk tradisjon for laquovitenskapsfilosofi og ar-

gumentasjonsteoriraquo til det amerikanske liberal am-idealet (Elvebakk 2010 101) 4 Hagrvet skriver at karakterforming er laquoet helt glemt felt i debatten om hoslashyere utdanning (ikke

minst i Norge)raquo (Hagrvet 2009 n) Se ogsaring Mangset 2010

Litteratur Alexander L og Warner M R (2010) Brev 27 september Hentet 29052011 fra http

wwwhumanitiescommissionorgaboutCommissionlettersaspx American Academy of Arts and Sciences (2011) Pressemelding Hentet 290511 fra http

wwwamacadorgnewspress ReleaseContentaspxi= 128 Asdal K Berge K L Gammelgaard K Gundersen T R Jordheim H Rem T og Tennesson

J L (2008) Tekst og historie aring lese tekster historisk Oslo Universitetsforlaget Collini S (2009) laquoImpact on humanitiesraquo The Times Literary Supplement 13 november Hentet

28052011 fra htrpentertainmenttimesonlinecouktolarts_and_entertainmentthe_tls article69i5986ece

Cooper R K (2010) laquoU Albanys Philips defends cuts US educators fear loss of the humanitiesraquo The Business Journal 18 oktober Hentet 29052011 fra httpwwwbizjournalscomalbany stories201010 i8story3html

Duke University (2011) Mission statement Hentet 29052011 fra httpwwwadmissionsduke edujumpacademicsour_p hilosophyhtml

NATUR OG KULTUR 279

Kravene om samfunnsrelevans og nytte i den nasjonale strategien har naring foslashrt til oppretningen av SAMKUL et nytt program styrt av Forskningsraringdet SAMKUL er kort for laquosamfunnets kulturelle forutsetningerraquo Programmet legger opp til at huma-nistisk forskning skal framskaffe et nytt laquokunnskapsgrunnlag for samfunnsmessi-ge veivalgraquo som lederne av SAMKUL-prosjektet Tor Lunde Larsen og Jon Holm skriver i Aftenposten (Larsen og Holm 2011) Problemet er at saring lenge programmet insisterer paring at laquosamfunnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo er det overord-nete problemet som skal belyses vil det i praksis utelukke mye viktig og interes-sant humanistisk forskning Kriteriene for hva som er laquosamfunnsrelevantraquo forsk-ning er nemlig ikke alltid de samme som fagenes egne kriterier for god forskning

laquoSamfunnsutviklingenraquo er rett og slett ikke noe hovedemne for de fleste humanis-tiske fag (Derimot er det en utmerket beskrivelse av hva samfunnsvitere er opptatt av) Slik jeg leser de korte tekstene som foreligger paring SAMKULS nettsider vil felt som kulturteori religion historie og anvendt etikk finne det enklere aring tilpasse sine krite-rier for kvalitet til utlysningen enn for eksempel estetiske fag (Forskningsraringdet 201 ib) Forskere opptatt av fortidens kunst og kultur (egyptologi Caravaggio Shake-speare) eller av sposlashrsmaringl i analytisk filosofi kan faring problemer med aring vise at de har noe aring si om laquosamtidens veivalgraquo Det er jo i og for seg greit et tematisk spesifikt program har ikke noe ansvar for aring fremme alle humanistiske disipliner Sposlashrsmaringlet er om dette er bevisst politikk

Jeg er ikke mot laquosamfunnsrelevantraquo og laquonyttigraquo forskning Jeg er mot kravet om at dette skal vaeligre de eneste verdiene som humanistiske forskere maring legitimere seg i for-hold til Jeg forstaringr utmerket godt at det garingr an aring oppfinne mer eller-mindre overbe-visende forbindelser mellom et hvilket som helst prosjekt og noe saring vagt som laquosam-funnsutviklingens kulturelle forutsetningerraquo Men hvorfor skal humanister maringtte gjoslashre noe slikt for aring ha sjanse til aring faring forskningsmidler

Idealet maring vaeligre at et program som SAMKUL trekker til seg gode prosjekter som na-turlig faller inn under prosjektets formaringl samtidig som Forskningsraringdet og universi-tetene soslashrger for at det finnes mange andre muligheter for forskningsfinansiering for fremragende prosjekter som ikke gjoslashr det

Individuelle prosjekter eller programstyring Om doslashmmekraften og det personlige usA-baserte humanister har ofte fortalt meg hvor forbauset de er over de store euro-peiske forskningsprogrammene De oppfatter denne maringten aring organisere humanis-tisk forskning paring som et lite gjennomtenkt forsoslashk paring aring etterape arbeidsformene til naturvitenskapene I USA soslashker individuelle forskere hovedsakelig om forskningssti-pend for individuelle prosjekter (Unntakene fra denne regelen er store edisjons- og utgivelsesprosjekter visse typer databaserte prosjekter osv)

Tanken i USA er at det humanister trenger mest av alt for aring skape god forskning er tid til aring skrive Amerikanske forskere faringr prestisje av aring faring stipend fra Guggenheim- el-ler Rockefeller-stiftelsene fra NEH eller fra National Humanities Center De enkelte universitetene stoslashtter ogsaring individuelle humanister med forskningsfri og prosjekt-

280 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OI

midler Det finnes selvsagt programsatsinger ogsaring i USA stiftelser og sentre har tem aringr eller reserverer noen stipender for spesifikke fagfelt eller emner Men selv innenfc en slik ramme er soslashknadsprosessen personlig og individuell Vekten legges baringde p prosjektets kvalitet og soslashkerens evne til aring gjennomfoslashre prosjektet noe som vanligvi maringles ut fra produktivitet I USA ville det vaeligre utenkelig aring tildele midler til en forske eller postdoktorkandidat uten foslashrst aring studere hans eller hennes cv inngaringende

Naringr det gjelder humanistisk forskning virker denne individualismen utrolig pro duktivt Grunnen er at humanistisk forskning bygger paring doslashmmekraften slik Kant for stod den Doslashmmekraften maring utoslashves av det enkelte subjektet som deretter forsoslashkei aring vise andre hva han eller hun har sett eller forstaringtt Dermed blir humanistisk forsk-ning avhengig av forskersubjektet av det personlige perspektivet til den enkelte fors-keren paring en helt annen maringte enn forskning innenfor andre disipliner I de fleste hu-manistiske prosjekter er det umulig aring delegere forskningsarbeidet til assistenter for kunst og litteratur og filosofi er ikke laquodataraquo i samfunnsvitenskapelig forstand men noe som den enkelte forskeren selv maring tilegne seg Om jeg vil skrive om Platon kan jeg ikke la en assistent lese Platon for meg Derimot kan det vaeligre nyttig aring diskutere Platon med assistenter studenter og kolleger som ogsaring har lest ham Det er nettopp denne forskjellen mellom humaniora og andre kunnskapsformer som den amerikans-ke distinksjonen mellom laquoscholarsraquo og laquoscientistsraquo fanger opp

Siden uSA-basert forskning fremdeles ligger i den internasjonale forskningsfronten innenfor humaniora er det ikke utenkelig at den amerikanske premieringen av en-keltprosjekter og enkeltpersoner faktisk har noe for seg Av dette foslashlger at dersom stoslashrsteparten av forskningsmidlene for humanister knyttes til programmer definert av byraringkrater risikerer vi aring undergrave den individuelle kreativiteten som er helt av-gjoslashrende for god humanistisk forskning

Den viktige boken er fremdeles gullstandarden innenfor humanistisk forskning Innenfor humanistiske fag har en avgjoslashrende artikkel sjelden like stor innflytelse som en avgjoslashrende bok Nesten alle amerikanske humanistiske forskningsstipend forut-setter at resultatet paring langt sikt skal bli en bok skrevet av den enkelte forskeren Nors-ke humanister boslashr oppmuntres til aring gjoslashre det samme (tellekantsystemet som ikke forstaringr hvor stor forskjell det er paring en vesentlig bok og en vesentlig artikkel innenfor humaniora oppmuntrer ikke til bokproduksjon) Det vanligste resultatet av pro-gramstyrte europeiske prosjekter ser ut til aring vaeligre den kollektive artikkelsamlingen Men uansett hvor god den er er en artikkel i en antologi ikke like arbeidskrevende som en serioslashs og gjennomtenkt bok Problemet er at det tar saring lang tid og krever saring mye energi aring skrive en god humanistisk bok at en rett og slett ikke kan holde det ut dersom en ikke har et dypt personlig engasjement i emnet Dermed kan kravet om aring tilpasse forskningen ril et eksternt definert program komme i konflikt med kravet om aring prestere noe paring hoslashyt internasjonalt nivaring

Dersom en vil styrke humanistisk forskning i Norge kan en oppmuntre til stoslashrre individuell kreativitet ved aring oslashke bevilgningene til frie individuelle prosjekter Der-som humaniora virkelig bare faringr tre prosent av forskningsmidlene i Norge kan en be-

NATUR OG KULTUR 281

gynne med aring oslashke satsen til fem prosent og bruke de to nye prosentene paring aring gi forsk-ningstid og nettverksmidler til enkeltpersoner ut fra en vurdering som omfatter baringde prosjektet og personens kvalifikasjoner for aring gjennomfoslashre det Dette vil gjoslashre det mulig for ambisioslashse humanister aring satse paring prosjekter de selv brenner for i forvissning om at de har en reell sjanse til aring faring jobbe med et emne som virkelig betyr noe for dem

Humanioras verdier Aring forsvare humaniora er aring forsvare de verdiene og den kunnskapen disse fagene staringr for Humanister er ikke paring jakt etter naturlover ei heller forsoslashker de aring sparing om frem-tidens kulturgang (Ejlert Loslashvborg var tydeligvis samfunnsviter) Humanister er opp-tatt av ideer verdier tekster og historie De jobber blant annet med litteratur film spraringk kunst kultur historie filosofi Dette er emner mange nordmenn har et sterkt og personlig forhold til (noe de ikke noslashdvendigvis har til et abstrakt latinsk begrep som laquohumanioraraquo)

Humanister maring ikke vaeligre redde for aring si at det finnes andre verdier enn loslashnnsom-het nytte og samfunnsrelevans Om jeg skal doslashmme etter norske media setter nord-menn ogsaring pris paring mange andre verdier frihet helse lykke kulturell identitet este-tiske erfaringer (boslashker film konserter museer) familien barna selvutfoldelse opplevelsen av aring gjoslashre noe viktig for andre suksess (forstaringtt som opplevelsen av aring kla-re noe faring noe til) og opplevelsen av aring bli anerkjent av andre

Sosiologen Paringl Veiden mener at humaniora boslashr vaeligre stolte av sin unyttighet laquoEr ikke humanioras hovedbegrunnelse et rikere livraquo sposlashr han laquoHumanister kan med stor styrke vektlegge den unyttige skjoslashnnhet og den gode innsikt som ikke har for-bindelse til organisasjon og orden bare til den enkeltes moralraquo (Veiden 2011 235-236) Han understreker ogsaring humanioras kritiske potensial nettopp fordi disse fage-ne representerer ideacutemessige historiske etiske og estetiske verdier blir de en perma-nent kritikk av markedsoslashkonomiens logikk Veidens lovende forsvar for humaniora minner om Martha Nussbaums Problemet er at han alt i utgangspunktet aksepterer nyttekriteriet (aring forsvare unyttighet er ikke det samme som aring bryte med kriteriet) For aring forsvare humaniora effektivt maring vi ogsaring foreslaring nye kriterier Vi maring understreke at den kunnskapen og de ferdighetene humaniora bidrar med faktisk er av verdi for samfunnet ikke fordi de alltid forklarer laquosamfunnsutviklingenraquo eller fordi de alltid gir oss kunnskap vi trenger for aring leve (selv om de av og til gjoslashr det ogsaring) men fordi humanistisk kunnskap hjelper oss til aring forstaring de kulturtradisjonene som har formet oss Uten humanistisk forskning kan vi ikke forstaring varingr egen historie og identitet

De humanistiske fagene holder liv i kunnskapen om menneskets kultur mennes-kets uttrykk og ytringer og menneskets verdier og normer gjennom tidene Disse fa-gene sposlashr hvordan vi skal forstaring menneskers uttrykk og tegn og de materielle spore-ne etter en forsvunnet kultur Humanistisk forskning tar opp grunnleggende sposlashrsmaringl om eksistens bevissthet erfaring mening og verdier Den handler som of-test om individet heller enn om gruppen eller staten Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker Hvordan har disse verdiene endret seg over

282 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

tid og i forskjellige typer samfunn Hvilke verdier har mennesker vaeligrt villige til aring kjempe og doslash for Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommen-de generasjoner Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen samfunnet livsformene verdiene og om hva kunst er Hvordan vil vi bli forstaringtt som enkelt-mennesker som gruppe som nasjon Hvilke faktorer har formet varingr identitet Hvil-ke myter og ideologier bygger vi opp om oss selv om nasjonen om verdensordenen

Dette er humanistiske sposlashrsmaringl og det finnes ikke noe samfunn som ikke til sy-vende og sist maring forholde seg til dem Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart paring slike sposlashrsmaringl gjennom tidene Humaniora gir oss varingr histo-riske hukommelse varingr bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hu-maniora er et samfunns selvrefleksjon og ettertenksomhet Uten humaniora vil sam-funnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesloslashst byraringkratisk teknokrati der ingen lenger sposlashr om enkeltmenneskets erfaringer eller bekymrer seg om verdier estetisk erfaring og mening Aring forsvare humaniora er aring forsvare et ideal om et samfunn

Noter 1 Jeg takker Cathrine Holst for invitasjonen til aring holde foredrag for Vitenskapsteoretisk seminar

Geir Arne Moi og Christine Hamm ga nyttige innspill Jeg er takknemlig for at Petter Aaslestad leste forelesningsutkastet paring kort varsel Selvsagt er han ikke ansvarlig for noen av meningene mine En helt spesiell takk til Fredrik Thue som forsket paring ordet humaniora paring mine vegne

2 For en norsk fremstilling av liberal arts-idealet se Hagrvet 2009 3 Elvebakk paringpeker at Dannelsesutvalget legger en norsk tradisjon for laquovitenskapsfilosofi og ar-

gumentasjonsteoriraquo til det amerikanske liberal am-idealet (Elvebakk 2010 101) 4 Hagrvet skriver at karakterforming er laquoet helt glemt felt i debatten om hoslashyere utdanning (ikke

minst i Norge)raquo (Hagrvet 2009 n) Se ogsaring Mangset 2010

Litteratur Alexander L og Warner M R (2010) Brev 27 september Hentet 29052011 fra http

wwwhumanitiescommissionorgaboutCommissionlettersaspx American Academy of Arts and Sciences (2011) Pressemelding Hentet 290511 fra http

wwwamacadorgnewspress ReleaseContentaspxi= 128 Asdal K Berge K L Gammelgaard K Gundersen T R Jordheim H Rem T og Tennesson

J L (2008) Tekst og historie aring lese tekster historisk Oslo Universitetsforlaget Collini S (2009) laquoImpact on humanitiesraquo The Times Literary Supplement 13 november Hentet

28052011 fra htrpentertainmenttimesonlinecouktolarts_and_entertainmentthe_tls article69i5986ece

Cooper R K (2010) laquoU Albanys Philips defends cuts US educators fear loss of the humanitiesraquo The Business Journal 18 oktober Hentet 29052011 fra httpwwwbizjournalscomalbany stories201010 i8story3html

Duke University (2011) Mission statement Hentet 29052011 fra httpwwwadmissionsduke edujumpacademicsour_p hilosophyhtml

280 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OI

midler Det finnes selvsagt programsatsinger ogsaring i USA stiftelser og sentre har tem aringr eller reserverer noen stipender for spesifikke fagfelt eller emner Men selv innenfc en slik ramme er soslashknadsprosessen personlig og individuell Vekten legges baringde p prosjektets kvalitet og soslashkerens evne til aring gjennomfoslashre prosjektet noe som vanligvi maringles ut fra produktivitet I USA ville det vaeligre utenkelig aring tildele midler til en forske eller postdoktorkandidat uten foslashrst aring studere hans eller hennes cv inngaringende

Naringr det gjelder humanistisk forskning virker denne individualismen utrolig pro duktivt Grunnen er at humanistisk forskning bygger paring doslashmmekraften slik Kant for stod den Doslashmmekraften maring utoslashves av det enkelte subjektet som deretter forsoslashkei aring vise andre hva han eller hun har sett eller forstaringtt Dermed blir humanistisk forsk-ning avhengig av forskersubjektet av det personlige perspektivet til den enkelte fors-keren paring en helt annen maringte enn forskning innenfor andre disipliner I de fleste hu-manistiske prosjekter er det umulig aring delegere forskningsarbeidet til assistenter for kunst og litteratur og filosofi er ikke laquodataraquo i samfunnsvitenskapelig forstand men noe som den enkelte forskeren selv maring tilegne seg Om jeg vil skrive om Platon kan jeg ikke la en assistent lese Platon for meg Derimot kan det vaeligre nyttig aring diskutere Platon med assistenter studenter og kolleger som ogsaring har lest ham Det er nettopp denne forskjellen mellom humaniora og andre kunnskapsformer som den amerikans-ke distinksjonen mellom laquoscholarsraquo og laquoscientistsraquo fanger opp

Siden uSA-basert forskning fremdeles ligger i den internasjonale forskningsfronten innenfor humaniora er det ikke utenkelig at den amerikanske premieringen av en-keltprosjekter og enkeltpersoner faktisk har noe for seg Av dette foslashlger at dersom stoslashrsteparten av forskningsmidlene for humanister knyttes til programmer definert av byraringkrater risikerer vi aring undergrave den individuelle kreativiteten som er helt av-gjoslashrende for god humanistisk forskning

Den viktige boken er fremdeles gullstandarden innenfor humanistisk forskning Innenfor humanistiske fag har en avgjoslashrende artikkel sjelden like stor innflytelse som en avgjoslashrende bok Nesten alle amerikanske humanistiske forskningsstipend forut-setter at resultatet paring langt sikt skal bli en bok skrevet av den enkelte forskeren Nors-ke humanister boslashr oppmuntres til aring gjoslashre det samme (tellekantsystemet som ikke forstaringr hvor stor forskjell det er paring en vesentlig bok og en vesentlig artikkel innenfor humaniora oppmuntrer ikke til bokproduksjon) Det vanligste resultatet av pro-gramstyrte europeiske prosjekter ser ut til aring vaeligre den kollektive artikkelsamlingen Men uansett hvor god den er er en artikkel i en antologi ikke like arbeidskrevende som en serioslashs og gjennomtenkt bok Problemet er at det tar saring lang tid og krever saring mye energi aring skrive en god humanistisk bok at en rett og slett ikke kan holde det ut dersom en ikke har et dypt personlig engasjement i emnet Dermed kan kravet om aring tilpasse forskningen ril et eksternt definert program komme i konflikt med kravet om aring prestere noe paring hoslashyt internasjonalt nivaring

Dersom en vil styrke humanistisk forskning i Norge kan en oppmuntre til stoslashrre individuell kreativitet ved aring oslashke bevilgningene til frie individuelle prosjekter Der-som humaniora virkelig bare faringr tre prosent av forskningsmidlene i Norge kan en be-

NATUR OG KULTUR 281

gynne med aring oslashke satsen til fem prosent og bruke de to nye prosentene paring aring gi forsk-ningstid og nettverksmidler til enkeltpersoner ut fra en vurdering som omfatter baringde prosjektet og personens kvalifikasjoner for aring gjennomfoslashre det Dette vil gjoslashre det mulig for ambisioslashse humanister aring satse paring prosjekter de selv brenner for i forvissning om at de har en reell sjanse til aring faring jobbe med et emne som virkelig betyr noe for dem

Humanioras verdier Aring forsvare humaniora er aring forsvare de verdiene og den kunnskapen disse fagene staringr for Humanister er ikke paring jakt etter naturlover ei heller forsoslashker de aring sparing om frem-tidens kulturgang (Ejlert Loslashvborg var tydeligvis samfunnsviter) Humanister er opp-tatt av ideer verdier tekster og historie De jobber blant annet med litteratur film spraringk kunst kultur historie filosofi Dette er emner mange nordmenn har et sterkt og personlig forhold til (noe de ikke noslashdvendigvis har til et abstrakt latinsk begrep som laquohumanioraraquo)

Humanister maring ikke vaeligre redde for aring si at det finnes andre verdier enn loslashnnsom-het nytte og samfunnsrelevans Om jeg skal doslashmme etter norske media setter nord-menn ogsaring pris paring mange andre verdier frihet helse lykke kulturell identitet este-tiske erfaringer (boslashker film konserter museer) familien barna selvutfoldelse opplevelsen av aring gjoslashre noe viktig for andre suksess (forstaringtt som opplevelsen av aring kla-re noe faring noe til) og opplevelsen av aring bli anerkjent av andre

Sosiologen Paringl Veiden mener at humaniora boslashr vaeligre stolte av sin unyttighet laquoEr ikke humanioras hovedbegrunnelse et rikere livraquo sposlashr han laquoHumanister kan med stor styrke vektlegge den unyttige skjoslashnnhet og den gode innsikt som ikke har for-bindelse til organisasjon og orden bare til den enkeltes moralraquo (Veiden 2011 235-236) Han understreker ogsaring humanioras kritiske potensial nettopp fordi disse fage-ne representerer ideacutemessige historiske etiske og estetiske verdier blir de en perma-nent kritikk av markedsoslashkonomiens logikk Veidens lovende forsvar for humaniora minner om Martha Nussbaums Problemet er at han alt i utgangspunktet aksepterer nyttekriteriet (aring forsvare unyttighet er ikke det samme som aring bryte med kriteriet) For aring forsvare humaniora effektivt maring vi ogsaring foreslaring nye kriterier Vi maring understreke at den kunnskapen og de ferdighetene humaniora bidrar med faktisk er av verdi for samfunnet ikke fordi de alltid forklarer laquosamfunnsutviklingenraquo eller fordi de alltid gir oss kunnskap vi trenger for aring leve (selv om de av og til gjoslashr det ogsaring) men fordi humanistisk kunnskap hjelper oss til aring forstaring de kulturtradisjonene som har formet oss Uten humanistisk forskning kan vi ikke forstaring varingr egen historie og identitet

De humanistiske fagene holder liv i kunnskapen om menneskets kultur mennes-kets uttrykk og ytringer og menneskets verdier og normer gjennom tidene Disse fa-gene sposlashr hvordan vi skal forstaring menneskers uttrykk og tegn og de materielle spore-ne etter en forsvunnet kultur Humanistisk forskning tar opp grunnleggende sposlashrsmaringl om eksistens bevissthet erfaring mening og verdier Den handler som of-test om individet heller enn om gruppen eller staten Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker Hvordan har disse verdiene endret seg over

282 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

tid og i forskjellige typer samfunn Hvilke verdier har mennesker vaeligrt villige til aring kjempe og doslash for Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommen-de generasjoner Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen samfunnet livsformene verdiene og om hva kunst er Hvordan vil vi bli forstaringtt som enkelt-mennesker som gruppe som nasjon Hvilke faktorer har formet varingr identitet Hvil-ke myter og ideologier bygger vi opp om oss selv om nasjonen om verdensordenen

Dette er humanistiske sposlashrsmaringl og det finnes ikke noe samfunn som ikke til sy-vende og sist maring forholde seg til dem Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart paring slike sposlashrsmaringl gjennom tidene Humaniora gir oss varingr histo-riske hukommelse varingr bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hu-maniora er et samfunns selvrefleksjon og ettertenksomhet Uten humaniora vil sam-funnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesloslashst byraringkratisk teknokrati der ingen lenger sposlashr om enkeltmenneskets erfaringer eller bekymrer seg om verdier estetisk erfaring og mening Aring forsvare humaniora er aring forsvare et ideal om et samfunn

Noter 1 Jeg takker Cathrine Holst for invitasjonen til aring holde foredrag for Vitenskapsteoretisk seminar

Geir Arne Moi og Christine Hamm ga nyttige innspill Jeg er takknemlig for at Petter Aaslestad leste forelesningsutkastet paring kort varsel Selvsagt er han ikke ansvarlig for noen av meningene mine En helt spesiell takk til Fredrik Thue som forsket paring ordet humaniora paring mine vegne

2 For en norsk fremstilling av liberal arts-idealet se Hagrvet 2009 3 Elvebakk paringpeker at Dannelsesutvalget legger en norsk tradisjon for laquovitenskapsfilosofi og ar-

gumentasjonsteoriraquo til det amerikanske liberal am-idealet (Elvebakk 2010 101) 4 Hagrvet skriver at karakterforming er laquoet helt glemt felt i debatten om hoslashyere utdanning (ikke

minst i Norge)raquo (Hagrvet 2009 n) Se ogsaring Mangset 2010

Litteratur Alexander L og Warner M R (2010) Brev 27 september Hentet 29052011 fra http

wwwhumanitiescommissionorgaboutCommissionlettersaspx American Academy of Arts and Sciences (2011) Pressemelding Hentet 290511 fra http

wwwamacadorgnewspress ReleaseContentaspxi= 128 Asdal K Berge K L Gammelgaard K Gundersen T R Jordheim H Rem T og Tennesson

J L (2008) Tekst og historie aring lese tekster historisk Oslo Universitetsforlaget Collini S (2009) laquoImpact on humanitiesraquo The Times Literary Supplement 13 november Hentet

28052011 fra htrpentertainmenttimesonlinecouktolarts_and_entertainmentthe_tls article69i5986ece

Cooper R K (2010) laquoU Albanys Philips defends cuts US educators fear loss of the humanitiesraquo The Business Journal 18 oktober Hentet 29052011 fra httpwwwbizjournalscomalbany stories201010 i8story3html

Duke University (2011) Mission statement Hentet 29052011 fra httpwwwadmissionsduke edujumpacademicsour_p hilosophyhtml

NATUR OG KULTUR 281

gynne med aring oslashke satsen til fem prosent og bruke de to nye prosentene paring aring gi forsk-ningstid og nettverksmidler til enkeltpersoner ut fra en vurdering som omfatter baringde prosjektet og personens kvalifikasjoner for aring gjennomfoslashre det Dette vil gjoslashre det mulig for ambisioslashse humanister aring satse paring prosjekter de selv brenner for i forvissning om at de har en reell sjanse til aring faring jobbe med et emne som virkelig betyr noe for dem

Humanioras verdier Aring forsvare humaniora er aring forsvare de verdiene og den kunnskapen disse fagene staringr for Humanister er ikke paring jakt etter naturlover ei heller forsoslashker de aring sparing om frem-tidens kulturgang (Ejlert Loslashvborg var tydeligvis samfunnsviter) Humanister er opp-tatt av ideer verdier tekster og historie De jobber blant annet med litteratur film spraringk kunst kultur historie filosofi Dette er emner mange nordmenn har et sterkt og personlig forhold til (noe de ikke noslashdvendigvis har til et abstrakt latinsk begrep som laquohumanioraraquo)

Humanister maring ikke vaeligre redde for aring si at det finnes andre verdier enn loslashnnsom-het nytte og samfunnsrelevans Om jeg skal doslashmme etter norske media setter nord-menn ogsaring pris paring mange andre verdier frihet helse lykke kulturell identitet este-tiske erfaringer (boslashker film konserter museer) familien barna selvutfoldelse opplevelsen av aring gjoslashre noe viktig for andre suksess (forstaringtt som opplevelsen av aring kla-re noe faring noe til) og opplevelsen av aring bli anerkjent av andre

Sosiologen Paringl Veiden mener at humaniora boslashr vaeligre stolte av sin unyttighet laquoEr ikke humanioras hovedbegrunnelse et rikere livraquo sposlashr han laquoHumanister kan med stor styrke vektlegge den unyttige skjoslashnnhet og den gode innsikt som ikke har for-bindelse til organisasjon og orden bare til den enkeltes moralraquo (Veiden 2011 235-236) Han understreker ogsaring humanioras kritiske potensial nettopp fordi disse fage-ne representerer ideacutemessige historiske etiske og estetiske verdier blir de en perma-nent kritikk av markedsoslashkonomiens logikk Veidens lovende forsvar for humaniora minner om Martha Nussbaums Problemet er at han alt i utgangspunktet aksepterer nyttekriteriet (aring forsvare unyttighet er ikke det samme som aring bryte med kriteriet) For aring forsvare humaniora effektivt maring vi ogsaring foreslaring nye kriterier Vi maring understreke at den kunnskapen og de ferdighetene humaniora bidrar med faktisk er av verdi for samfunnet ikke fordi de alltid forklarer laquosamfunnsutviklingenraquo eller fordi de alltid gir oss kunnskap vi trenger for aring leve (selv om de av og til gjoslashr det ogsaring) men fordi humanistisk kunnskap hjelper oss til aring forstaring de kulturtradisjonene som har formet oss Uten humanistisk forskning kan vi ikke forstaring varingr egen historie og identitet

De humanistiske fagene holder liv i kunnskapen om menneskets kultur mennes-kets uttrykk og ytringer og menneskets verdier og normer gjennom tidene Disse fa-gene sposlashr hvordan vi skal forstaring menneskers uttrykk og tegn og de materielle spore-ne etter en forsvunnet kultur Humanistisk forskning tar opp grunnleggende sposlashrsmaringl om eksistens bevissthet erfaring mening og verdier Den handler som of-test om individet heller enn om gruppen eller staten Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker Hvordan har disse verdiene endret seg over

282 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

tid og i forskjellige typer samfunn Hvilke verdier har mennesker vaeligrt villige til aring kjempe og doslash for Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommen-de generasjoner Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen samfunnet livsformene verdiene og om hva kunst er Hvordan vil vi bli forstaringtt som enkelt-mennesker som gruppe som nasjon Hvilke faktorer har formet varingr identitet Hvil-ke myter og ideologier bygger vi opp om oss selv om nasjonen om verdensordenen

Dette er humanistiske sposlashrsmaringl og det finnes ikke noe samfunn som ikke til sy-vende og sist maring forholde seg til dem Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart paring slike sposlashrsmaringl gjennom tidene Humaniora gir oss varingr histo-riske hukommelse varingr bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hu-maniora er et samfunns selvrefleksjon og ettertenksomhet Uten humaniora vil sam-funnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesloslashst byraringkratisk teknokrati der ingen lenger sposlashr om enkeltmenneskets erfaringer eller bekymrer seg om verdier estetisk erfaring og mening Aring forsvare humaniora er aring forsvare et ideal om et samfunn

Noter 1 Jeg takker Cathrine Holst for invitasjonen til aring holde foredrag for Vitenskapsteoretisk seminar

Geir Arne Moi og Christine Hamm ga nyttige innspill Jeg er takknemlig for at Petter Aaslestad leste forelesningsutkastet paring kort varsel Selvsagt er han ikke ansvarlig for noen av meningene mine En helt spesiell takk til Fredrik Thue som forsket paring ordet humaniora paring mine vegne

2 For en norsk fremstilling av liberal arts-idealet se Hagrvet 2009 3 Elvebakk paringpeker at Dannelsesutvalget legger en norsk tradisjon for laquovitenskapsfilosofi og ar-

gumentasjonsteoriraquo til det amerikanske liberal am-idealet (Elvebakk 2010 101) 4 Hagrvet skriver at karakterforming er laquoet helt glemt felt i debatten om hoslashyere utdanning (ikke

minst i Norge)raquo (Hagrvet 2009 n) Se ogsaring Mangset 2010

Litteratur Alexander L og Warner M R (2010) Brev 27 september Hentet 29052011 fra http

wwwhumanitiescommissionorgaboutCommissionlettersaspx American Academy of Arts and Sciences (2011) Pressemelding Hentet 290511 fra http

wwwamacadorgnewspress ReleaseContentaspxi= 128 Asdal K Berge K L Gammelgaard K Gundersen T R Jordheim H Rem T og Tennesson

J L (2008) Tekst og historie aring lese tekster historisk Oslo Universitetsforlaget Collini S (2009) laquoImpact on humanitiesraquo The Times Literary Supplement 13 november Hentet

28052011 fra htrpentertainmenttimesonlinecouktolarts_and_entertainmentthe_tls article69i5986ece

Cooper R K (2010) laquoU Albanys Philips defends cuts US educators fear loss of the humanitiesraquo The Business Journal 18 oktober Hentet 29052011 fra httpwwwbizjournalscomalbany stories201010 i8story3html

Duke University (2011) Mission statement Hentet 29052011 fra httpwwwadmissionsduke edujumpacademicsour_p hilosophyhtml

282 NYTT NORSK TIDSSKRIFT 32OII

tid og i forskjellige typer samfunn Hvilke verdier har mennesker vaeligrt villige til aring kjempe og doslash for Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommen-de generasjoner Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen samfunnet livsformene verdiene og om hva kunst er Hvordan vil vi bli forstaringtt som enkelt-mennesker som gruppe som nasjon Hvilke faktorer har formet varingr identitet Hvil-ke myter og ideologier bygger vi opp om oss selv om nasjonen om verdensordenen

Dette er humanistiske sposlashrsmaringl og det finnes ikke noe samfunn som ikke til sy-vende og sist maring forholde seg til dem Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart paring slike sposlashrsmaringl gjennom tidene Humaniora gir oss varingr histo-riske hukommelse varingr bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hu-maniora er et samfunns selvrefleksjon og ettertenksomhet Uten humaniora vil sam-funnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesloslashst byraringkratisk teknokrati der ingen lenger sposlashr om enkeltmenneskets erfaringer eller bekymrer seg om verdier estetisk erfaring og mening Aring forsvare humaniora er aring forsvare et ideal om et samfunn

Noter 1 Jeg takker Cathrine Holst for invitasjonen til aring holde foredrag for Vitenskapsteoretisk seminar

Geir Arne Moi og Christine Hamm ga nyttige innspill Jeg er takknemlig for at Petter Aaslestad leste forelesningsutkastet paring kort varsel Selvsagt er han ikke ansvarlig for noen av meningene mine En helt spesiell takk til Fredrik Thue som forsket paring ordet humaniora paring mine vegne

2 For en norsk fremstilling av liberal arts-idealet se Hagrvet 2009 3 Elvebakk paringpeker at Dannelsesutvalget legger en norsk tradisjon for laquovitenskapsfilosofi og ar-

gumentasjonsteoriraquo til det amerikanske liberal am-idealet (Elvebakk 2010 101) 4 Hagrvet skriver at karakterforming er laquoet helt glemt felt i debatten om hoslashyere utdanning (ikke

minst i Norge)raquo (Hagrvet 2009 n) Se ogsaring Mangset 2010

Litteratur Alexander L og Warner M R (2010) Brev 27 september Hentet 29052011 fra http

wwwhumanitiescommissionorgaboutCommissionlettersaspx American Academy of Arts and Sciences (2011) Pressemelding Hentet 290511 fra http

wwwamacadorgnewspress ReleaseContentaspxi= 128 Asdal K Berge K L Gammelgaard K Gundersen T R Jordheim H Rem T og Tennesson

J L (2008) Tekst og historie aring lese tekster historisk Oslo Universitetsforlaget Collini S (2009) laquoImpact on humanitiesraquo The Times Literary Supplement 13 november Hentet

28052011 fra htrpentertainmenttimesonlinecouktolarts_and_entertainmentthe_tls article69i5986ece

Cooper R K (2010) laquoU Albanys Philips defends cuts US educators fear loss of the humanitiesraquo The Business Journal 18 oktober Hentet 29052011 fra httpwwwbizjournalscomalbany stories201010 i8story3html

Duke University (2011) Mission statement Hentet 29052011 fra httpwwwadmissionsduke edujumpacademicsour_p hilosophyhtml

NATUR OG KULTUR 283

Elvebakk B (2010) laquoDannelse som fag eller fag som dannelseraquo Nytt Norsk Tidsskrift 27(1-2) Fish S (2010a) laquoThe crisis of the humanities officially arrivesraquo New York Times Opinionator (blog)

11 oktober Hentet 29052011 fra http opinionatorblogsnytimescom20101011 the-cri-sis-of-the-humanities-officially-arrives

Fish S (2010b) laquoCrisis of the humanities IIraquo NiacuteW York Times Opmtonlaquotor(blog) 18 oktober Hentet 29052011 fra http opinionatorblogsnytimescom201010 18crisis-of-the-humanities-ii

Forskningsraringdet (2008) laquoHumanistisk forskning nasjonal strategiraquo Hentet 29052011 fra http wwwforskningsradetno ^ bullbull

Forskningsraringdet (201 ta) laquoFri prosjektstoslashtte for humaniora (FRIHUM)raquo Hentet 31052011 fra http wwwfors kningsradetnonoDetaljutlysningFRiHUM

Forskningsraringdet (2011b) laquoSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL)raquo Hentet 29052011 fra httpwwwforskningsradetno

Hagrvet B (2009) laquoKunnskap og dannelse foran et nytt aringrhundre Hoslashyere utdanning og forskning i Norge moslashter den globaliserte verdenraquo I Inga Bostad et al Kunnskap og dannelse foran et nytt aringrhundre Innstilling fra Dannelsesutvalget for hoslashyere utdanning ss 4-12 Hentet 27 mai 2011 fra http wwwuibnofileaithiveinnstilling-dannelsesutvalgetpdf

Harpham G G (2011) The humanities and the dream of America Chicago University of Chicago Press

Jaschik S (2011) laquoCall to defend the humanitiesraquo Inside Higher Ed t november Hentet 30052011 fra httpwwwinitdehigheredeomnewi2010n01humtfnitiM

Jordheim H Roslashnning A B Sandmo E og Skoie M (2008) Humaniora En innfoslashring Oslo Uni-versitetsforlaget

Lamont M (2009) How professors think Inside the curious world of academic judgment Cambridge MA Harvard University Press

Larsen T L og HolmJ (2011) laquoHumanioras oppdragraquo Ajienposten 11 januar Hentet 30052011 fra http7 wwwaftenpostennomeningerdebattartide3982652ece

Lindgren L (2011) laquoLett match i vitenskapsakademietraquo Morgenbladet 11 mars s 4 Hentet 28052011 fra httpwwwmorgenbladetnoappspbcsdllarticleAID=20i 17031 i9907ampNL=i

Mangset M (2010) laquoBlir studentene bedre mennesker i utlandetraquo Nytt Norsk Tidsskrift 27(1-2) Nussbaum M C (2010) Not for profit Why democracy needs the humanities Princeton og Oxford

Princeton University Press Veiden P (2011) laquoHvem skal stoppe moderniteten - Om de humanistiske fags taperrolleraquo I Oslashyen

Muumlftuumloglu og Birkeland (red) Humanioras fremtid Kampen omforstdelsen av menneske ogsam-funn Oslo Cappelen Damm Akademisk

Oslashyen S A Muumlftuumloglu I B og Birkeland F I (red) (2011) Humanioras fremtid Kampen omforstd-elsen av menneske og samfunn Oslo Cappelen Damm Akademisk